Nynorskordboka
residiv
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit residiv | residivet | residiv | residiva |
Opphav
frå latin, av recidere, av re- og cadere ‘falle’Tyding og bruk
tilbakefall (i sjukdom, til brotsverk)
Døme
- han fekk eit residiv