Bokmålsordboka
resignert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| resignert | resignert | resignerte | resignerte |
Opphav
av resignere (1Betydning og bruk
som er preget av resignasjon;
oppgitt
Eksempel
- få et resignert uttrykk i ansiktet
- brukt som adverb:
- hun trekker resignert på skuldrene