Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
stahet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være sta, egensindig
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos en
;
stadige
gjentakelser
konstant
(
2
II)
Eksempel
gå i en
stadig
rus
som adverb
:
regelmessig
,
uavbrutt
,
alltid
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
;
stadig
vekk
;
støtt og
stadig
Artikkelside
stabukk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bukk
(
1
I)
Betydning og bruk
sta, egensindig person
Artikkelside
påståelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som holder på sitt, sta
Artikkelside
forstokket
,
forstokka
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘gjort stiv’
Betydning og bruk
om person: med fastlåste og foreldede holdninger
;
stri
(
3
III
, 3)
,
sta
(2)
,
ubøyelig
(2)
Eksempel
han er helt
forstokket
i sin oppfatning
;
forstokket mening
Artikkelside
envis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
vis
(
2
II)
Betydning og bruk
som handler ut fra egne oppfatninger og ikke lar seg påvirke av andre
;
som er overbevist om at en selv vet best
;
umedgjørlig
,
sta
Artikkelside
egensindig
,
eigensindig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
selvgod
,
sta
(2)
Eksempel
hun var
egensindig
og lunefull
Artikkelside
egen
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
egen
(
2
II)
Betydning og bruk
som står på sitt
;
påståelig
,
egensindig
,
sta
Eksempel
være egen og furten
;
ikke vær så
egen
!
Artikkelside
bukkebein
,
bukkeben
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bein på
bukk
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
sette bukkebein
være gjenstridig, sta
de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
umedgjerleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stri
(
2
II)
,
sta
,
rang
(
2
II)
Artikkelside
tyrste
,
tørste
2
II
tyrsta, tørsta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þy
(
r
)
sta
Tyding og bruk
vere tyrst, kjenne torste, trenge væske
Døme
eg
tyrster
så i varmen
;
tyrste
etter all saltmaten
;
jorda, plantene
tyrster
lengte sterkt
Døme
tyrste
etter fred, fridom, ære, makt
Faste uttrykk
tyrste i hel
døy av væskemangel
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
uthaldande
,
seig
,
iherdig
;
vedvarande
;
tolmodig
;
ubøyeleg
;
påståeleg
,
sta
Døme
vere trå til å arbeide
;
den vinn som trå er
;
halde på (så) trått
;
han er trå å vinne over
;
vere trå på meininga si
;
både tidt og trått
–
ofte
rang
(
2
II)
;
sein
,
treg
,
tung
Døme
han er trå å få til å gjere noko
;
ei trå dør
;
arbeidet går trått
;
vere trå til å lære
i
fysikk
:
treg
(2)
Døme
ein trå masse, lekam
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøtt, flesk, smør
Faste uttrykk
trå mage
forstopping
trått vêr
vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside
trassig
,
trassug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
trass
(
1
I)
Tyding og bruk
som syner
trass
(
1
I)
;
sta
,
eigenrådig
,
motvillig
;
stridlynt
Artikkelside
stri
2
II
,
strid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríðr
;
av
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
som står rett opp
eller
ut
;
stiv
Døme
ha stritt hår og skjegg
hard
,
sterk
Døme
kald og
stri
vind
;
elva gjekk
stri
;
ølet flaut i
strie
straumar
–
i rikelege mengder
hard
,
sta
;
ubøyeleg
Døme
ei
stri
og hard kvinne
;
ho stod stritt på sitt
som leitar mykje på
;
hard
,
slitsam
Døme
ein
stri
tørn
;
ha det stritt
dryg
Døme
eit stritt krav
;
ein
stri
pris
Artikkelside
stivsinna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sta
,
stri
(
2
II)
Artikkelside
stivbeint
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har stive
bein
(
1
I
, 4)
lite smidig
;
tungvinn
Døme
eit tungrodd og stivbeint system
sta
ein strid og stivbeint fyr
Artikkelside
steil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
bratt
Døme
steile fjell
stiv
,
sta
,
ubøyeleg
Døme
ei steil haldning
som
adverb
:
partane stod steilt mot kvarandre
Artikkelside
staskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere sta
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast
,
jamn
,
stendig
,
stø
(
3
III)
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
hyppig
,
ofte
,
vanleg
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
vedhaldande
gå i ein stadig rus
som
adverb
: jamt,
alltid
, regelbunde
ho blir stadig verre
;
det skjer stadig ulykker
;
støtt og stadig
;
stadig vekk
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100