Bokmålsordboka
envis
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
envis | envist | envise | envise |
Opphav
jamfør vis (2Betydning og bruk
som handler ut fra egne oppfatninger og ikke lar seg påvirke av andre;
som er overbevist om at en selv vet best;