Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
381 treff
Bokmålsordboka
190
oppslagsord
gi seg over
Betydning og bruk
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
;
Se:
gi
,
over
Artikkelside
miste/tape ansikt
Betydning og bruk
oppleve (offentlig) skam
;
Se:
ansikt
,
miste
Artikkelside
ansikt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘det en ser på’
Betydning og bruk
framside av hode på menneske
Eksempel
et rynkete
ansikt
;
bli rød i
ansiktet
;
legge
ansiktet
i alvorlige folder
;
jeg ser det på
ansiktet
ditt
person
;
jamfør
fjes
(2)
Eksempel
norsk idrett trenger nye ansikter
Faste uttrykk
ansikt til ansikt
rett overfor
;
konfrontert med
sitte ansikt til ansikt med noen
;
stå
ansikt
til
ansikt
med store vansker
;
stille en
ansikt
til
ansikt
med noe
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
et slag i ansiktet
sterk, uventet krenkelse
miste/tape ansikt
oppleve (offentlig) skam
opp i ansiktet
direkte, uten omsvøp
lyve noen opp i ansiktet
;
le noen rett opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjære ansikt
gjøre grimaser
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
dette av pinnen
Betydning og bruk
bli overrasket
;
miste fatningen
;
Se:
pinne
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pinni
Betydning og bruk
lite smalt stykke av tre eller annet materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Eksempel
pirke borti noe med en pinne
;
spise sushi med pinner
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noe som minner om en
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller lignende
Eksempel
vi fikk bare noen
pinner
dram
,
drink
Eksempel
ta seg en
pinne
liten kjøtt-
eller
fiskerett ved siden av
eller
etter et grøtmåltid
;
jamfør
grøtpinne
Faste uttrykk
dette av pinnen
bli overrasket
;
miste fatningen
full pinne
stor fart
;
maskimal ytelse
kjøre for full pinne
;
hun gav full pinne
ikke legge to pinner i kors
ikke gjøre noen ting
kjærlighet på pinne
sukkertøy festet på en pinne
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stå på pinne for
være svært tjenestevillig
vandrende pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
sette til side
;
fortrenge
et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
bringe ut av fatning
han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
vippe pinne
i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside
motorkraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
drivkraft som en motor yter
Eksempel
miste motorkraften
;
båten hadde for svak motorkraft i store bølger
Artikkelside
omkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
miste livet
på grunn av
ytre omstendigheter
;
forulykke, dø
;
bli drept
;
jamfør
omkommen
(
2
II)
Eksempel
omkomme
på sjøen
;
tre personer omkom ved kollisjonen
;
han er omkommet med drukning
Artikkelside
maske
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫskvi
Betydning og bruk
løkke av garn som hekles, strikkes
eller
knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
strikke rette og vrange
masker
;
miste en
maske
;
en
maske
har raknet
;
en not med fine
masker
som etterledd i ord som
fastmaske
luftmaske
Artikkelside
Nynorskordboka
191
oppslagsord
miste/tape andlet
Tyding og bruk
oppleve (offentleg) skam
;
Sjå:
andlet
,
miste
Artikkelside
kome til å
Tyding og bruk
Sjå:
kome
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
Døme
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
Døme
han kom til å tenkje på noko
Artikkelside
operasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
operere
Tyding og bruk
kirurgisk inngrep
Døme
ta ein operasjon
som etterledd i ord som
blindtarmoperasjon
hjarteoperasjon
naseoperasjon
militær verksemd
;
flytting og gruppering av større troppestyrkar
Døme
ein militær operasjon
;
han miste livet under krigen i ein operasjon på norskekysten
godt førebudd handling eller tiltak med eit visst føremål
Døme
dristige operasjonar i Arktis
som etterledd i ord som
dekkoperasjon
snuoperasjon
det å utføre ei matamatisk utrekning
Artikkelside
mot
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðr
‘uro i sinnet, harme, mot’
Tyding og bruk
det å vere modig og uredd
;
mental styrke til å våge noko
;
djervskap
;
sjølvtillit
Døme
ha
mot
til å gjere noko
;
miste
motet
;
halde
motet
oppe
;
setje
mot
i nokon
;
få nytt
mot
;
ta
mot
til seg
;
drikke seg til
mot
som etterledd i ord som
heltemot
livsmot
pågangsmot
sinnsstemning, humør
;
huglag
Døme
friskt
mot
!
Faste uttrykk
ha mot på noko
ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
til mote
til sinns
;
med eit visst humør
korleis er du til
mote
?
vere ille til
mote
vere ved godt mot
ha god von
;
sjå lyst på situasjonen
Artikkelside
omkome
,
omkomme
omkoma, omkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
miste livet på grunn av ytre omstende
;
setje livet til
;
døy
;
jamfør
omkomen
(1)
Døme
omkome
i ei ulykke
;
omkome
på sjøen
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
dovne
dovna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dofna
;
av
doven
Tyding og bruk
miste kjensle i kortare tid
;
bli
doven
(3)
Døme
foten har dovna
;
dovne bort
miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken
;
bli
doven
(2)
Døme
ølet dovnar
ta av, minke, veikne, spakne
Døme
kreftene dovnar
;
lyden dovnar
;
lyset dovnar
;
motet dovnar
;
vinden dovnar av
Faste uttrykk
dovne seg
late seg, drive dank
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
røyst
(1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Døme
snakke med lågt mæle
taleevne
i
samansetningar
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
taleevne
,
tale
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
Døme
vere grov i målet
;
skjelve i målet
system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Døme
det norske målet
;
dei klassiske måla
;
på vårt mål
;
teateret spelar på målet
som etterledd i ord som
bokmål
kvardagsmål
morsmål
talemål
særleg
brukt som etterledd i
samansetningar
: utsegn, avtale, sak
i ord som
giftarmål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få orda fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100