Bokmålsordboka
omkomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omkomme | omkommer | omkom | har omkommet | omkom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omkommen + substantivomkommet + substantiv | omkommet + substantiv | den/det omkomne + substantiv | omkomne + substantiv | omkommende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- omkomme på sjøen;
- tre personer omkom ved kollisjonen;
- han er omkommet med drukning