Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

til å ta og føle på

Betydning og bruk

håndgripelig, konkret;
tydelig, opplagt;
Se: føle
Eksempel
  • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside

endemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

endelig mål for en bevegelse, et arbeid, en lengsel eller lignende;
Eksempel
  • endemålet for turen;
  • et konkret endemål for planene
Artikkelside

figurativ

adjektiv

Uttale

figˊgurativ

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som forestiller eller avbilder noe (konkret);
motsatt nonfigurativ
Eksempel
  • figurativ bildekunst;
  • en tradisjonell figurativ stil
Artikkelside

håndfast, handfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håndfaste bevis;
    • håndfast kunnskap;
    • håndfaste resultater
  2. om person: bestemt (2), resolutt
    Eksempel
    • det trengs en håndfast person i ledelsen
    • brukt som adverb
      • politiet opptrådte håndfast, men korrekt
Artikkelside

dobbeltbetydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

med to betydninger, ofte én konkret og én overført
Artikkelside

visualisere

verb

Opphav

fra engelsk; se visuell

Betydning og bruk

  1. danne seg synsbilder for sitt indre blikk, se for seg
  2. gjøre synlig, framkalle et synlig bilde, anskueliggjøre, gjøre klarere (for eksempel ved å bruke bilder i undervisning og reklame)
    Eksempel
    • visualisere en tekst
    • gi (idé, tanke) konkret form
      • visualisere temaet i dramaet
Artikkelside

tilfelle

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tilfelli, av tilfall ‘noe som hender en’, kanskje av; lavtysk toval

Betydning og bruk

  1. (virkelig eller tenkt) situasjon, forhold, mulighet
    Eksempel
    • det motsatte er tilfellet nå;
    • i ni av ti tilfeller går det bra;
    • et konkret, et tenkt tilfelle;
    • et tilfelle av tuberkulose – forekomst;
    • i tilfelle (av) brann, trykk inn alarmknappen;
    • sykdomstilfelle, ulykkestilfelle, unntakstilfelle
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    Eksempel
    • han oppdaget brannen ved et tilfelle

Faste uttrykk

  • for alle tilfellers skyld
    for å være på den sikre siden
  • i påkommende tilfeller
    om det skulle bli aktuelt
Artikkelside

stofflig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som angår stoff, emne
    Eksempel
    • hva det stofflige angår, er boka interessant
Artikkelside

-sel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

brukt til å lage substantiv
  1. med abstrakt betydning, i ord som
    Eksempel
    • ferdsel, hørsel, vigsel
  2. med konkret betydning, i ord som
    Eksempel
    • bissel, brensel, gjødsel
Artikkelside

føle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. undersøke ved berøring;
    Eksempel
    • føle varsomt over såret
  2. merke med sansene;
    Eksempel
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Eksempel
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

figurativ

adjektiv

Uttale

figˊgurativ

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som førestiller eller teiknar av noko (konkret);
motsett nonfigurativ
Døme
  • figurative skulpturar;
  • figurativ kunst
Artikkelside

føle 2

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv i inkjekjønn med abstrakt eller konkret tyding særleg av verbstomnar; til dømes i deksel og varsel
Artikkelside

visualisere

visualisera

verb

Opphav

frå engelsk; sjå visuell

Tyding og bruk

  1. lage seg ei indre synsførestilling om;
    sjå føre seg
  2. gjere klarare, tydelegare til dømes med å bruke bilete i undervisning og reklame
    Døme
    • visualisere ei tekst
    • gje (ein tanke, idé) konkret form
      • visualisere temaet i dramaet
Artikkelside

tingleg

adjektiv

Opphav

av ting (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • tingleg rett
    tingsrett
Artikkelside

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli; jamfør tilfall

Tyding og bruk

  1. situasjon, tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det motsette synte seg å vere tilfellet – å vere det røynlege, faktiske tilhøvet;
    • eit tenkt tilfelle;
    • i tilfelle (av) brann;
    • i tilfelle tek eg toget
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
  3. (einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
    Døme
    • ulykkestilfelle;
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • tilfellet Kings Bay, Hamsun
    • (einskild) førekomst av sjukdom, skavank og liknande
      • krefttilfelle;
      • sjukdomstilfelle;
      • eit tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    i alle fall, i alle høve
  • i påkomande tilfelle
    om det skulle bli aktuelt
  • i tilfelle
    i så fall; dersom noko er slik el. slik
Artikkelside

stoffleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoff, emne
    Døme
    • det stofflege utvalet i boka er skeivt
Artikkelside

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv i hankjønn med abstrakt eller konkret tyding særleg av verbstomnar; til dømes i drygsel og ferdsel;
jamfør -sle
Artikkelside

dobbeltyding, dobbelttyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

to tydingar, særleg éi konkret og éi overført
Døme
  • det låg ei dobbeltyding i orda
Artikkelside
Side 2 av 3