Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

mast

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk mast ‘stang’

Betydning og bruk

  1. høy, loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys eller lignende på fartøy
    Eksempel
    • kappe masta
  2. stolpe eller stillas som feste for ledninger, antenne eller lignende
Artikkelside

kubbe 2

verb

Betydning og bruk

kappe av i kubber (1
Artikkelside

gråbror, gråbroder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: fransiskanermunk (som gikk kledd i grå kappe)
Artikkelside

munkekappe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kappe brukt av munker
Artikkelside

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; beslektet med mantel

Betydning og bruk

stort, trekantet sjal av silke eller kniplinger som hører til den spanske kvinnebunaden
Artikkelside

mantel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin mantellum, opprinnelig ‘kort kappe’

Betydning og bruk

  1. dekke (1, 1) omkring en maskin(del)
  2. vaier festet til lossebom og vinsj
  3. hylle eller kappe på en skorsteinsmur
  4. del av jorda som ligger mellom jordskorpa og kjernen
Artikkelside

lengde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to endepunkter;
    til forskjell fra høyde (2, 1) og bredde (1, 1)
    Eksempel
    • lengde og bredde
  2. langt og smalt stykke av noe
    Eksempel
    • kappe en stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noe varer
  4. avstand fra nullmeridianen til et sted, målt i grader på ekvator;
    Eksempel
    • Vardø ligger på 31° østlig lengde

Faste uttrykk

  • i lengden
    i det lange løp;
    etter som tiden går
    • dette går ikke i lengden
  • strekke seg i lengden
    vokse seg høyere
Artikkelside

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette
Artikkelside

kåpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom norrønt kápa, fra latin capa; jamfør kappe (1

Betydning og bruk

sidt ytterplagg for kvinner (eller barn)
Eksempel
  • ta på seg kåpe og støvletter
Artikkelside

kutte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cotta, cottus

Betydning og bruk

  1. sid munkekappe med hette og reim om livet
  2. hette på kappe
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

mast

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk mast ‘stong’

Tyding og bruk

  1. høg, loddrett stong som ber segl, lossebom, signallys eller liknande på fartøy
    Døme
    • kappe masta
  2. stolpe eller stillas som feste for leidningar, antenne eller liknande
Artikkelside

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk språk
  2. Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • spansk fluge
    • art av plasterbiller;
      Lytta vesicatoria
    • ekstrakt av spansk fluge (1) brukt i folkemedisinen
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk pepar
    paprika
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande
  • ta ein spansk ein
    gjere noko som er litt på kanten;
    bløffe
Artikkelside

kubbe 2

kubba

verb

Tyding og bruk

kappe av i kubbar (1
Artikkelside

munkekappe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kappe brukt av munkar
Artikkelside

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; samanheng med mantel

Tyding og bruk

stort, trekanta sjal av silke eller kniplingar som høyrer til den spanske kvinnebunaden
Artikkelside

mantel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin mantellum, opphavleg ‘stutt kappe’

Tyding og bruk

  1. dekke (1, 1) kring ein maskin(del)
  2. vaier festa til lossebom og vinsj
  3. hylle eller kappe på ein skorsteinsmur
  4. del av jorda som ligg mellom jordskorpa og kjernen
Artikkelside

lengd, lengde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Tyding og bruk

  1. avstand mellom to endepunkt;
    til skilnad frå høgd (1) og breidd (1, 1)
    Døme
    • måle lengda og breidda på eit rom
  2. stykke av noko langt og smalt
    Døme
    • kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noko varer
  4. avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator;
    Døme
    • Vardø ligg på 31° austleg lengd

Faste uttrykk

  • i lengda
    på lang sikt;
    etter som tida går
    • dette går ikkje i lengda
  • strekkje seg i lengda
    vekse seg høgare
Artikkelside

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje
Artikkelside

kåpe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom norrønt kápa, frå latin capa; jamfør kappe

Tyding og bruk

sidt ytterplagg for kvinne (eller barn)
Døme
  • ta på seg kåpe og støvlar
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside
Side 2 av 6