Artikkelside

Bokmålsordboka

kubbe 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kubbekubbenkubberkubbene

Opphav

av mellomnorsk kubbi i sammensetninger, beslektet med kuv; opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’

Betydning og bruk

kort ukløyvd stykke av trestamme;
Eksempel
  • sage kubber