Bokmålsordboka
mantel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mantel | mantelen | mantler | mantlene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin mantellum, opprinnelig ‘kort kappe’Betydning og bruk
- dekke (1, 1) omkring en maskin(del)
- vaier festet til lossebom og vinsj
- hylle eller kappe på en skorsteinsmur
- del av jorda som ligger mellom jordskorpa og kjernen