Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
innrette seg
Betydning og bruk
organisere forhold som påvirker tilværelsen
;
ordne seg, stelle seg
;
Se:
innrette
Eksempel
han vet å
innrette
seg
Artikkelside
innrette seg på
Betydning og bruk
forberede seg på
;
innstille seg på
;
Se:
innrette
Eksempel
innrette seg på en annen hverdag
Artikkelside
anpasse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
anpassen
Betydning og bruk
innrette etter
;
tilpasse
Eksempel
bilistene må anpasse farten etter forholdene
;
treningen må anpasses individuelt
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
;
beslektet
med
latin
videre
‘se’
Betydning og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Eksempel
så vidt du vet det!
ikke
vite
hva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
(ikke)
vite
råd
;
la noen (få)
vite
hva en mener
;
sjokoladepudding er det beste hun vet
;
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
vet du hvordan det gikk?
jeg visste ikke at de hadde flyttet
når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
jeg gadd
vite
hvor han er
;
han skulle bare (ha) visst at ...
;
det en ikke vet, har en ikke vondt av
;
de visste ikke om det
;
før vi visste ordet av det
;
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
gudene vet når vi blir ferdige
;
jeg ble sittende med skjegget der du vet
;
ikke si det til ham du vet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
ha forstand på
Eksempel
du vet ikke hva du snakker om
;
det var for å få oppmerksomhet, må
vite
–
kan du forstå
;
du skulle sagt nei, kan du
vite
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
ikke
vite
bedre
;
de vet å innrette seg
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
en kan aldri
vite
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst; være fra seg
vel vitende om
selv om en kjenner til (et problem)
vite verken ut eller inn
ikke vite noen utvei
Artikkelside
vanstelle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stelle, passe dårlig
;
holde dårlig i hevd
;
innrette dårlig
Eksempel
vanstelle
dyra
Artikkelside
tilpasse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
passe
(
5
V)
Betydning og bruk
avpasse
,
innrette
Eksempel
tilpasse
forbruket etter inntektene
;
tilpasse
seg nye omgivelser
Artikkelside
stelle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
sette i stand, ordne, fjelge
Eksempel
stelle
et barn
–
vaske og kle
;
stelle
seg før en går
;
stelle
til gjestebud
;
stelle
huset, hagen
;
stelle
for en
passe
(
4
IV)
,
røkte
Eksempel
stelle
pent med sykkelen sin
;
være flink til å
stelle
med penger
;
stelle
buskapen
;
motoren må
stelles
regelmessig
innrette
Eksempel
stelle
seg dumt
;
vi fikk stelt det slik at…
ironisk
:
nå har du virkelig stelt det (fint) til
–
gjort noe galt
eller
dumt (som er vanskelig å rette opp)
Faste uttrykk
stelle med
sysle, pusle med (noe)
stelle opp til
sette (noen) opp til å gjøre (noe)
stelle på
reparere (noe)
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
;
samme opprinnelse som
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
flette
(
2
II)
,
tvinne
Eksempel
håret var
snodd
i en topp
;
sno
barten sin
refleksivt
:
bukte
,
slynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
stien
snodde
seg mellom steinene
;
vite å
sno
seg
–
vite å innrette seg lurt
Faste uttrykk
sno seg fram
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
Artikkelside
skikke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘ordne, innrette’
Betydning og bruk
oppføre
Eksempel
skikke
seg vel
passe
(
5
V)
det
skikket
seg så heldig
sende
Eksempel
skikke
et bud, et brev
Artikkelside
feltfot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i militærspråk
:
Faste uttrykk
leve på feltfot
innrette seg som i felten
sette på feltfot
mobilisere, sette på krigsfot
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
åtferdsvanske
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mest i
fleirtal
:
vanske
(
1
I)
med å innrette seg etter normer og reglar for
åtferd
Døme
barn med åtferdsvanskar
Artikkelside
tilpasse
tilpassa
verb
Vis bøying
Opphav
av
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
forme, innrette, tillempe (etter)
Døme
tilpasse forbruket etter inntekta
;
tilpasse seg nye tilhøve
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
av
stall
Tyding og bruk
vere oppteken med
;
arbeide, sysle med
halde i stand
;
skipe til
;
passe
(
4
IV)
,
ordne
,
røkte
Døme
stelle buskapen
;
stelle seg før ein går ut
;
stelle huset, hagen
;
stelle eit barn
–
vaske og kle
innrette
Døme
stelle seg dumt
;
vere flink å stelle med pengar
;
stelle til gjestebod
;
stelle pent med sykkelen sin
;
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
stille
(
5
V)
Faste uttrykk
stelle med
pusle, sysle med (noko)
stelle opp til
hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
stelle på
reparere (noko)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100