Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Eksempel
  • han vet å innrette seg

innrette seg på

Betydning og bruk

forberede seg på;
innstille seg på;
Eksempel
  • innrette seg på en annen hverdag

anpasse

verb

Opphav

av tysk anpassen

Betydning og bruk

innrette etter;
Eksempel
  • bilistene må anpasse farten etter forholdene;
  • treningen må anpasses individuelt

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk eraldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vitekan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei

vanstelle

verb

Betydning og bruk

stelle, passe dårlig;
holde dårlig i hevd;
innrette dårlig
Eksempel
  • vanstelle dyra

tilpasse

verb

Opphav

av passe (5

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilpasse forbruket etter inntektene;
  • tilpasse seg nye omgivelser

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. sette i stand, ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barnvaske og kle;
    • stelle seg før en går;
    • stelle til gjestebud;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle for en
  2. Eksempel
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • være flink til å stelle med penger;
    • stelle buskapen;
    • motoren må stelles regelmessig
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at…
    • ironisk:
      • nå har du virkelig stelt det (fint) tilgjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)

Faste uttrykk

  • stelle med
    sysle, pusle med (noe)
  • stelle opp til
    sette (noen) opp til å gjøre (noe)
  • stelle på
    reparere (noe)

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno segvite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg fram
    åle seg fram; også: opptre lurt og behendig

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skikke seg vel
  2. Eksempel
    • skikke et bud, et brev

feltfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militærspråk:

Faste uttrykk

  • leve på feltfot
    innrette seg som i felten
  • sette på feltfot
    mobilisere, sette på krigsfot

Nynorskordboka 13 oppslagsord

åtferdsvanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mest i fleirtal: vanske (1 med å innrette seg etter normer og reglar for åtferd
Døme
  • barn med åtferdsvanskar

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

av passe (5

Tyding og bruk

forme, innrette, tillempe (etter)
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta;
  • tilpasse seg nye tilhøve

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barnvaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)