Avansert søk

983 treff

Bokmålsordboka 451 oppslagsord

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie

brevforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ha forbud mot å sende og motta brev mens en sitter i fengsel eller varetekt
Eksempel
  • sitte i varetekt med full isolasjon og brevforbud;
  • fangen fikk brev- og besøksforbud

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utstyr som en bærer med seg;
bagasje (1), reisegods
Eksempel
  • en soldat med full oppakning

proppende

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: i (svært) stor grad eller helt ut
Eksempel
  • proppende full

proppfull

adjektiv

Betydning og bruk

helt full;

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull

til randen

Betydning og bruk

Se: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

rand 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    • til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    • helt full
      • gatene er fylt til randen med turister

problemfylt

adjektiv

Betydning og bruk

full av problemer
Eksempel
  • en problemfylt barndom;
  • et problemfylt forhold til rusmidler

plenum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘full’

Betydning og bruk

  1. fulltallig forsamling
    Eksempel
    • drøfte saken i plenum
  2. Eksempel
    • saken skal behandles i Stortingets plenum

Nynorskordboka 532 oppslagsord

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol

proppande

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: i (svært) stor grad eller heilt ut
Døme
  • proppande full

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

plenum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘full’

Tyding og bruk

  1. fulltalig forsamling
    Døme
    • drøfte saka i plenum
  2. Døme
    • saka skal opp i neste plenum

plukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som plukkar
Døme
  • det er langt mellom plukkarane sjølv om skogen er full av bær

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite (2 og lit (1

Tyding og bruk

det å lite på, trøyste seg til;
Døme
  • ha (full) tillit til noko(n);
  • syne tillit

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

overdriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • overdriving av nøysemd
  2. for sterkt uttrykk;
    Døme
    • framstillinga er full av overdrivingar