Nynorskordboka
proppe
proppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proppaå proppe | proppar | proppa | har proppa | propp!proppa!proppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| proppa + substantiv | proppa + substantiv | den/det proppa + substantiv | proppa + substantiv | proppande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- stappe (full);fylle (heilt opp)
Døme
- proppe seg med mat;
- proppe i seg mat;
- proppe kunnskap i ungane;
- ho er proppa full av fordomar
- gjere tett;tette, stoppe
Døme
- proppe eit hol