Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1597 treff
Bokmålsordboka
694
oppslagsord
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
plicht
‘lite akter-
eller
fordekk’
Betydning og bruk
tilje
(1)
rom framme eller bak i en båt
tofte
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(2)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
tillit
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tillit
nøytrum
‘syn, hensyn, respekt’, av
líta
‘se’
;
beslektet
med
lite
(
2
II)
og
lit
(
1
I)
Betydning og bruk
tiltro
(
1
I)
Eksempel
ha (full)
tillit
til noe(n)
;
vise noen
tillit
Artikkelside
overflatisk
,
overfladisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite grundig
Eksempel
ha et
overflatisk
kjennskap til et emne
;
han er svært
overflatisk
som hører til, fins i overflaten
Eksempel
overflatiske
lesjoner
Artikkelside
luggerseil
,
luggersegl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av engelsk
lugsail
, opprinnelig ‘lite seil som blir heist med et rykk’
Betydning og bruk
trapesformet
råseil
Artikkelside
luftig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
luft
;
jamfør
-ig
Betydning og bruk
som har god tilgang på luft
;
rommelig
Eksempel
poteter skal oppbevares mørkt og
luftig
;
et stort og
luftig
rom
som minner om luft
;
lett
,
gjennomskinnelig
;
porøs
Eksempel
være
luftig
kledd
;
luftige
gardiner
;
sukkerbrødet ble høyt og
luftig
;
en
luftig
sufflé
overflatisk, lite konkret
Eksempel
luftige
planer
;
luftige
spekulasjoner
Artikkelside
lommetørkle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite tørkle, særlig til å pusse nesen med
Artikkelside
lommeduk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite tørkle, særlig til å pusse nesen med
;
lommetørkle
Artikkelside
lommespeil
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite speil som kan ligge i en lomme eller en veske
Artikkelside
lugger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
lite fartøy med
luggerseil
Artikkelside
Nynorskordboka
903
oppslagsord
plopp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
plopp
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd av noko som treffer ei vassyte utan plask
Døme
dei høyrde eit lite plopp
Artikkelside
plitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
plikt
(
2
II)
Tyding og bruk
lite, lukka rom framme
eller
bak i båt
(trekanta)
tilje
(1)
i fram-
eller
bakrommet i båt
Artikkelside
aksel
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫxl
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hals og overarm
;
herd
,
skulder
Døme
leggje armen kring akslene til nokon
;
skyte akslene i vêret
rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)
Faste uttrykk
dra på akslene
likesælt
eller
forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
tillit
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tillit
n
‘syn, omsyn, vørdnad’
,
av
norrønt
líta
‘sjå’
;
samanheng
med
lite
(
2
II)
og
lit
(
1
I)
Tyding og bruk
det å lite på, trøyste seg til
;
tiltru
(
1
I)
Døme
ha (full) tillit til noko(n)
;
syne tillit
Artikkelside
luggersegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av engelsk
lugsail
, opphavleg ‘lite segl som blir heist med eit rykk’
Tyding og bruk
trapesforma
råsegl
Artikkelside
lommetørkle
,
lommetørklede
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite tørkle, særleg til å pusse nasen med
Artikkelside
lettskjøneleg
,
lettskjønleg
,
lettskjønneleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lett å
skjøne
;
lite innfløkt
;
grei
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 91
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100