Bokmålsordboka
tilje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilje | tiljen | tiljer | tiljene |
| hunkjønn | ei/en tilje | tilja | ||
Opphav
norrønt þiljaBetydning og bruk
- bord eller brett til å trå på i bunnen av en liten båt
- gulvbord, mest i forbindelsen
Eksempel
- dansen går over tilje