Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

runde 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre rund
    Eksempel
    • runde kantene;
    • runde av til 100 kr
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en rundet vokal – som uttales med lepperunding
  2. bevege seg rundt noe, passere
    Eksempel
    • runde et gatehjørne;
    • båten rundet odden;
    • runde en motspiller – for eksempel i fotball;
    • runde 50 år
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk av rond ‘rund’

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring, rundgang
    Eksempel
    • ta, gå en runde i skogen, i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • gå (hele) runden – se på, undersøke alt som hører med til noe
  2. Eksempel
    • en boksekamp over ti runder;
    • andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste runde – går mot slutten
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. sirkel-, sylinder- eller kuleformet
    Eksempel
    • rund som en kule;
    • en rund bordplate;
    • store, runde øyne
    • krum
      • være rund i ryggen
  2. Eksempel
    • ha trinne, runde armer
  3. Eksempel
    • med rund hånd
  4. Eksempel
    • en rund fyr;
    • han er like rund – like glad
  5. Eksempel
    • vinen er rund i smaken
  6. omtrentlig, avrundet
    Eksempel
    • runde talemåter;
    • runde summer, tall – som er delelig med 10 eller 100
  7. som adverb: med fulle klær
    Eksempel
    • ligge rund

Faste uttrykk

  • rund fisk
    usløyd
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

gruppespill, gruppespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i lagsport: del av turnering som blir spilt i grupper, og der vinnerne fra hver gruppe går videre til nye runder med gruppespill eller til sluttspill
Eksempel
  • laget går videre til andre runde med gruppespill
Artikkelside

groblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flerårig plante med store, runde blad og små blomster rundt en stengel, tradisjonelt brukt til sårbinding og medisin;
Plantago major
Artikkelside

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

oppklaringsrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde (1, 2) i debatt og lignende for å klargjøre standpunkter og oppklare misforståelser
Artikkelside

polkadott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en av mange store, runde prikker, særlig på klær
Eksempel
  • en hvit kjole med svarte polkadotter
Artikkelside

odde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; av odd

Betydning og bruk

landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet;
ytterste del av et nes;
Eksempel
  • runde en odde
Artikkelside

nøkkerose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nykk

Betydning og bruk

vannplante med tykke flyteblader og store blomster med mange kronblader;

Faste uttrykk

  • gul nøkkerose
    vannplante med ovale flyteblader og små gule blomster som stikker opp over vannflaten;
    Nuphar luteum
  • hvit nøkkerose
    vannplante med runde flyteblader og store, hvite blomster;
    Nymphaea alba
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund
    Døme
    • runde kantane;
    • runde av til 100 kr
    • i perfektum partisipp:
      • ein runda vokal – som blir uttalt med lepperunding
  2. gå rundt noko, passere
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar (i fotball);
    • runde 50 år
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk

Tyding og bruk

  1. rørsle i ring, rundgang
    Døme
    • vaktmannen gjekk runden;
    • ta, gå ein runde i skogen, i lysløypa;
    • ha igjen tre rundar på 5000-meteren
  2. Døme
    • andre runde i cupen;
    • eg spanderer ein runde (øl);
    • ein boksekamp over ti rundar;
    • tinginga går inn i siste runden – mot slutten
Artikkelside

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk av; latin rotundus av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. sirkel-, sylinder- eller kuleforma;
    ikkje kantete
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • rund som eit egg;
    • store, runde auge
  2. Døme
    • runde armar
  3. Døme
    • med rund hand
  4. Døme
    • ein rund type;
    • vere like rund – like glad
  5. Døme
    • vinen er rund i smaken
  6. omtrentleg, avrunda
    Døme
    • runde talemåtar;
    • runde summar, tal – som kan delast med 10 el. 100
    • adverb:
  7. adverb: fullt påkledd
    Døme
    • liggje rund

Faste uttrykk

  • rundt rekna
    om lag
Artikkelside

groblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fleirårig plante med store, runde blad og små blomstrar rundt ein stengel, tradisjonelt nytta til sårbinding og medisin;
Plantago major
Artikkelside

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside

polkadott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein av mange store, runde prikkar, særleg på klede
Døme
  • ein raud kjole med kvite polkadottar
Artikkelside

odde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; av odd

Tyding og bruk

landtunge som stikk ut i sjø eller vatn;
ytste del av eit nes;
Døme
  • runde ein odde
Artikkelside

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

fullt hus

Tyding og bruk

Sjå: full, hus
  1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
    Døme
    • artisten samla fullt hus kvar kveld
  2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
  3. beste moglege resultat
    Døme
    • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
Artikkelside
Side 1 av 7