Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (4
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte (1
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede, i det ein har
  • stå att
    vere igjen, til overs
    • det stod litt att på ei flaskevar att
  • stå det over
    klare seg, overleve
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    meine, representere;
    ha ansvaret for (noko);
    verka, opplevast
    • stå klart for ein;
    • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
  • stå heilt aleine
    vere heilt utan støtte
  • stå høgt i kurs
    òg: bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med kvarandre
    vere kjærastpar
  • stå imot
    setje seg imot (nokon)
  • stå i
    halde på med
    • stå midt i juleførebuingane
  • stå nær
    vere nær knytt til (nokon)
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå på
    henge i, køyre hardt på
  • stå seg godt med
    vere på god fot med (nokon)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av, vinne på (noko)
  • stå til
    høve attåt, passe
    • fargane står ikkje til kvarandre;
    • eksamenssvaret stod til laud
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • ståande hær
    kampklar, vernebudd

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami, eigenleg bunden form av samr adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • same dagen;
    • same slaget;
    • på same måten;
    • gjere det same om att
    • som svar på helsing:
      • takk, og deg det same;
      • gå for det sameikkje gjere noko frå el. til
  2. Døme
    • du er same jenta;
    • han gjekk der alltid den same;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
    • adverb:
      • alt gjekk sitt same her heimedvs som vanleg
  3. Døme
    • i same stunda

Faste uttrykk

  • i same slengen
    samstundes
  • med det same
    med éin gong, straks
  • vere det same for ein
    ikkje ha noko å seie, kome ut på eitt

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med
    • få drive på med det ein liker best
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

baut

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk (a)bout ship, opphavleg ‘(legg) skipet om’

Tyding og bruk

  1. vending opp mot vinden så båten blir liggjande bidevind over den andre baugen
    Døme
    • gå baut
  2. sjøstykke som ein seglar med vinden inn over same baugen

Faste uttrykk

  • rund baut
    • (etter engelsk round about) heilt rundt (360°)
    • overført tyding: overalt
      • bilen har ny krom rund baut

baug

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som bog

Tyding og bruk

  1. fremste del på eit skip
    Døme
    • båten rende baugen inn i kaia
  2. den eine av sidene på ein baug (1)
    Døme
    • på styrbord baug

Faste uttrykk

  • på alle baugar og kantar
    overalt
    • han ville sikre seg på alle baugar og kantar
  • skot for baugen
    åtvaring;
    vekkjar
    • få eit skot for baugen;
    • dette vil vere eit skot for baugen for arbeide vårt