Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
244 treff
Bokmålsordboka
133
oppslagsord
krone
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
krýna
;
av
krone
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
danne en heldig, lykkelig avslutning på noe
;
fullende
Eksempel
pionerarbeidet ble
kronet
med hell
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
trylle fram
Betydning og bruk
skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
;
Se:
trylle
Eksempel
verten tryllet fram de lekreste retter
;
bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside
trylle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trylla
‘fortrolle’,
jamfør
troll
Betydning og bruk
gjøre overnaturlige eller magiske ting
Eksempel
jeg kan dessverre ikke trylle
;
filmen viser en verden der folk kan trylle
gjøre
tryllekunster
Eksempel
hun lærte meg å
trylle
med kort
Faste uttrykk
trylle bort
få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre
;
noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
trylle fram
skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
verten tryllet fram de lekreste retter
;
bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
SEK
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
valutakode
for
svenske kroner
Artikkelside
seksten
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Uttale
seiˊsten, seksˊten
Opphav
norrønt
sextán
,
egentlig
‘seks’ og ‘ti’
Betydning og bruk
grunntallet 16
Eksempel
et seksten år gammelt hus
;
16 kroner
Faste uttrykk
en trykk seksten
(oftest i den uoffisielle formen
en trøkk seksten
) kraftig slag
hun fikk en trykk seksten rett i trynet
Artikkelside
spille
3
III
,
spelle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
spelen, spillen
Betydning og bruk
blinke
(
2
II
, 1)
,
glitre
(1)
,
funkle
Eksempel
sola spilte i snøkrystallene
drive med eller delta i ball-
eller
kulespill
Eksempel
spille fotball
;
de spilte mot et utenlandsk lag
delta i spill med kort, terninger eller lignende
Eksempel
spille bridge
satse penger
;
vedde
Eksempel
spille på travbanen
;
ha noen kroner å spille for
frambringe musikk
Eksempel
spille
en sonate
;
spille plater
;
spille på fiolin
;
spille i korps
om fugl: frambringe paringslyd
Eksempel
århanen
spiller
oppe i åsen
utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende
;
oppføre
Eksempel
spille revy
;
spille en rolle godt
;
teateret
spiller
nå Peer Gynt
agere
(1)
Eksempel
spille
idiot
Faste uttrykk
spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
spille en rolle
ha en betydning
;
påvirke
landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred
;
det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
spille fallitt
mislykkes
prosjektet har spilt fallitt
spille for galleriet
appellere bevisst til massen
eller
publikum på en lettvint måte
spille inn
ta opp, lage (en film eller lignende)
spille inn en plate
gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
filmen har spilt inn store summer
ha noe å si
beløpets størrelse vil spille inn
;
andre hensyn kan spille inn
;
økonomiske forhold vil spille inn
spille med
være delaktig i
;
ha innvirkning på
spille med i et nettverk
;
politikerne må spille med
spille med åpne kort
ikke skjule noe
spille noen et puss
lure eller narre noen
spille noen ut over sidelinja
sette noen ut av spill
;
gjøre noen maktesløs
spille opp
begynne spillet
spille opp til dans
spille på lag
samarbeide
spille på mange strenger
være allsidig
spille på noe
utnytte noe
regissøren spiller bevisst på våre forventninger
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
spille ut
ha utspillet
spille ut mot
sette opp mot (hverandre)
Artikkelside
noen tusen
Betydning og bruk
i et antall som overstiger to tusen
;
Se:
noen
Eksempel
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
Nynorskordboka
111
oppslagsord
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
sodan
Tyding og bruk
som har den eller den eigenskapen
;
som er av det eller det slaget
;
slik
(1)
Døme
sånne spørsmål er vanskelege
;
korleis kan du seie noko sånt?
vi har ofte sånn vind her
brukt som substantiv:
du må få deg ei sånn!
du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
Døme
is, pølser, brus og sånn
;
er dette ein sånn rullekake?
det gjekk sånn nokolunde
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
sånt eit vêr vi har i dag!
sånn ein elendig bil
brukt som
adverb
: på den måten, på denne måten
;
slik
(4)
Døme
det er fint å liggje sånn
;
sånn til vanleg
brukt om tal eller mengder:
omtrent
(1)
,
om lag
Døme
dei kjem sånn i femtida
;
det kosta sånn fem–seks hundre kroner
brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
Døme
sånn! No er middagen klar
;
sånn! Da kan vi gå
Faste uttrykk
sånn der
brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse
eller liknande
ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband
;
er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside
SEK
symbol
Tyding og bruk
valutakode
for
svenske kroner
Artikkelside
seksten
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
sextán
,
eigenleg
‘seks og ti’
Tyding og bruk
grunntalet 16
Døme
ei seksten år gammal jente
;
16 kroner
Faste uttrykk
ein trykk seksten
eit kraftig slag
han fekk ein trykk seksten midt i magen
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
tene seg opp
Tyding og bruk
samle opp pengar
;
Sjå:
tene
Døme
tene seg opp nokre kroner før ferien
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
kulturutvikling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utvikling og endring av
kulturen
hos ei gruppe, eit folk
eller liknande
Døme
særdraga i den vestlege kulturutviklinga
det å utvikle kunst, litteratur, musikk
og liknande
Døme
kommunen har løyvd 3 millionar kroner til kulturutvikling
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100