Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
496 treff
Bokmålsordboka
245
oppslagsord
kvik
,
kvike
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kvikk
;
opprinnelig ‘levande kjøt’
Betydning og bruk
levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Eksempel
skjære inn i kviken
Artikkelside
kjøtt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kjǫt
Betydning og bruk
muskelvev (og fettvev) hos mennesker og dyr
muskelvev (med fett, bein og bindevev) av slaktede pattedyr og fugler, brukt som mat
Eksempel
kjøtt og fisk
;
kokt
kjøtt
;
rått kjøtt
;
stek kjøttet i varm panne
;
vi spiser
kjøtt
to ganger i uka
bløtdeler av fisk, skalldyr eller krypdyr
Eksempel
kjøtt av hummer
;
ørreten var rød og fin i
kjøttet
mykt, saftrikt vev i planter
Eksempel
en frukt med saftig kjøtt
i bibelspråk:
legeme
,
kropp
(1)
;
menneskenatur
;
jamfør
kjød
;
til forskjell fra
ånd
(1)
og
sjel
(2)
Faste uttrykk
av kjøtt og blod
levende
;
med følelser og vanlige reaksjoner
jeg er bare et menneske av kjøtt og blod
få kjøtt på beina
legge på seg
utvide en sak eller konkretisere den
prosjektet må få mer kjøtt på beina før vi kan realisere det
kjøtt og blod
eget avkom
;
barn
han er mitt eget kjøtt og blod
Artikkelside
skjeldre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
fettlag på kjøtt, særlig på rein
;
spekk
Eksempel
skjeldret var to tommer tykt
Artikkelside
skjelettere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rense, skjære eller skrape skjelett rent for kjøtt
Artikkelside
skipsproviant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
proviant
som vanligvis brukes om bord på skip
Eksempel
skipsprovianten bestod av beskøyter og tørket kjøtt
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seigr
Betydning og bruk
tykk og klebrig
;
tyktflytende
;
slimete
,
viskøs
Eksempel
seig
som tjære
;
sirupen var seig
som kan bøyes og strekkes uten å knekke
;
myk og sterk
;
til forskjell fra
mør
(1)
,
sprø
(1)
Eksempel
seigt
kjøtt
;
seig
skorpe på brødet
;
seige pilekvister
som er vanskelig og tar lang tid å gjøre
Eksempel
den siste brekka er seig
;
et
seigt
arbeid
(sterk og) utholdende
Eksempel
en
seig
kar
;
han er
seig
og kan gå på ski i timevis
sen
(
3
III
, 1)
,
treg
(1)
Eksempel
være
seig
i vendingen
Faste uttrykk
være et seigt, gammelt skinn
være svært utholdende
;
være en som aldri gir opp
Artikkelside
slakt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
slakte
Betydning og bruk
det å avlive (hus)dyr
;
slakting
Eksempel
selge dyr til
slakt
dyr som skal slaktes eller har blitt slaktet
Eksempel
selge slakt med hodet på
kjøtt eller flesk av slaktet dyr
Eksempel
kjøpe et slakt til jul
det å myrde eller drepe mennesker
Eksempel
regelrett slakt av sivilbefolkningen
hard kritikk
;
knusende dom
Eksempel
filmen fikk
slakt
i pressen
Faste uttrykk
som et slakt
helt utslitt
jeg lå som et slakt på sofaen hele kvelden
;
han kom hjem som et slakt
Artikkelside
stank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
;
av
stinke
Betydning og bruk
sterk, vond lukt
Eksempel
stank
av råtnende kjøtt
Artikkelside
tannkjøtt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøtt som dekker den delen av kjeven som tennene sitter fast i
Eksempel
betent tannkjøtt
;
han blotter tannkjøttet når han snakker
Artikkelside
chop suey
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjåpsuˊi
eller
tsjåpsuˊi
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
(primært han-)kinesisk
‘blandede biter’
Betydning og bruk
kinesisk
rett
(
1
I)
av småskåret kjøtt og ulike grønnsaker i saus
Artikkelside
Nynorskordboka
251
oppslagsord
kjøt
,
kjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjǫt
Tyding og bruk
muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
Døme
fisk og
kjøt
;
rått
kjøt
;
reinskore
kjøt
;
ete
kjøt
til middag
;
kjøtet skal trekkje på svak varme
blautdelar av fisk, skaldyr
eller
krypdyr
Døme
kjøt
av hummar
;
auren var raud og fin i kjøtet
mjukt, saftrikt vev i planter
Døme
ei frukt med saftig kjøt
i bibelmål:
lekam
,
kropp
;
menneskenatur
;
til skilnad frå
ånd
(1)
og
sjel
(2)
Døme
ånda er villig, men kjøtet er veikt
Faste uttrykk
av kjøt og blod
levande
;
med kjensler og vanlege reaksjonar
eg er berre eit menneske av
kjøt
og blod
få kjøt på beina
leggje på seg
utvide ei sak eller konkretisere henne
prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
kjøt og blod
eige avkom
;
barn
ho er mitt eige kjøt og blod
Artikkelside
kjøte
,
kjøtte
kjøta, kjøtta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
samle flesk
Faste uttrykk
kjøte seg
få kjøt på seg, bli fyldig
Artikkelside
skjelettere
skjelettera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
rense, skjere eller skrape skjelett reint for kjøt
Artikkelside
skjeldre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skjold
(
2
II)
Tyding og bruk
feittlag på kjøt, særleg på rein
;
spekk
Døme
reinen hadde tjukk skjeldre på låra og sidene
Artikkelside
skipsproviant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
proviant
som er vanleg å bruke om bord på skip
Døme
skipsprovianten bestod av beskøyter og tørka kjøt
Artikkelside
slakt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
slakte
Tyding og bruk
det å avlive (hus)dyr
;
slakting
Døme
kjøpe dyr til slakt
;
selje dyr til slakt
dyr som skal slaktast
eller
er slakta
Døme
levande slakt
;
hovudet skal sitje på slaktet
kjøt eller flesk av slakta dyr
Døme
kjøpe slakt
det å myrde eller drepe menneske
Døme
ein rein slakt av sivile
hard kritikk
;
knusande dom
Døme
det vart reint slakt av boka
Faste uttrykk
som eit slakt
heilt utmødd
eg låg som eit slakt på sofaen heile helga
;
han kryssa mållinja som eit slakt
Artikkelside
tannkjøt
,
tannkjøtt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøt som dekkjer den delen av kjeven som tennene sit fast i
Døme
infisert tannkjøt
;
ho viser tannkjøtet når ho snakkar
Artikkelside
chop suey
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjåpsuˊi
eller
tsjåpsuˊi
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
(primært han)-kinesisk
‘blanda bitar’
Tyding og bruk
kinesisk
rett
(
1
I)
av småskore kjøt og ulike grønsaker i saus
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
spa
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spað
Tyding og bruk
tynn (kjøt)suppe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100