Nynorskordboka
tannkjøt, tannkjøtt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tannkjøt | tannkjøtet | tannkjøt | tannkjøta |
| eit tannkjøtt | tannkjøttet | tannkjøtt | tannkjøtta |
Tyding og bruk
kjøt som dekkjer den delen av kjeven som tennene sit fast i
Døme
- infisert tannkjøt;
- ho viser tannkjøtet når ho snakkar