Bokmålsordboka
kvik, kvike
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvik | kviken | kviker | kvikene |
| en kvike | |||
Opphav
jamfør kvikk; opprinnelig ‘levande kjøt’Betydning og bruk
levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Eksempel
- skjære inn i kviken