Bokmålsordboka
tannkjøtt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tannkjøtt | tannkjøttet | tannkjøtt | tannkjøttatannkjøttene |
Betydning og bruk
kjøtt som dekker den delen av kjeven som tennene sitter fast i
Eksempel
- betent tannkjøtt;
- han blotter tannkjøttet når han snakker