Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

fyke

verb

Opphav

norrønt fjúka

Betydning og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Eksempel
    • snøen fyker;
    • veien har føket igjen
  2. fare fort eller brått
    Eksempel
    • fyke av gårde;
    • fyke opp i sinne;
    • to menn føyk på hverandre

Faste uttrykk

  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside

fare som en pil

Betydning og bruk

bevege seg fort;
fyke;
Se: pil
Eksempel
  • hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • det ryker fra tekoppen;
    • hesten er så varm at det ryker av den
  2. bevege seg raskt;
    Eksempel
    • prisene røk i været;
    • ryke i gulvet;
    • han røk over ende
  3. gå i stykker;
    Eksempel
    • koppen røk i stykker;
    • det vennskapet vil ryke;
    • korsbåndet har røket
  4. tape (2, 1), miste;
    gi tapt
    Eksempel
    • der røk den sjansen;
    • ryke 3–5 i en fotballkamp;
    • alle pengene ryker i regninger

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    begynne å slåss
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller komme i konflikt
    • det røk opp i en voldsom krangel
  • ryke uklar
    bli uvenner
    • hun røk uklar med kollegaene sine
  • ryke ut
    bli slått ut av en konkurranse, turnering eller lignende
    • de røk ut av cupen;
    • partiet røk ut av kommunestyret
  • være så dum at det ryker av en
    være veldig dum
    • hun er så dum at det ryker av henne
Artikkelside

pil 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’

Betydning og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
    Eksempel
    • skyte med pil og bue
  2. gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
    Eksempel
    • pilen viser kjøreretningen

Faste uttrykk

  • bli truffet av amors piler
    bli forelsket
    • de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
  • fare som en pil
    bevege seg fort;
    fyke
    • hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside

gyve

verb

Opphav

beslektet med gyse og gyte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støvet gyver
  2. Eksempel
    • gyve på noen

Faste uttrykk

Artikkelside

fyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fyke

Betydning og bruk

  1. det å fyke (2);
    Eksempel
    • i en fyk og en fei

Faste uttrykk

  • få fyken
    få sparken, avskjed (2)
    • han fikk fyken som trener
Artikkelside

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

fyke

fyka

verb

Opphav

norrønt fjúka

Tyding og bruk

  1. drive gjennom lufta
    Døme
    • gneistane fyk;
    • vegen har foke att
  2. fare fort eller brått;
    Døme
    • guten fauk i veg;
    • fyke opp;
    • han fauk på meg
  3. Døme
    • fuglen fyk høgt;
    • fyke med fly

Faste uttrykk

  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

pil 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen
Artikkelside

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse (1 og gyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen gyv;
    • støvet gyv;
    • sanden gyv
  2. fare fort, renne, fyke (2)
    Døme
    • gyve på nokon

Faste uttrykk

  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
Artikkelside

fyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fyke

Tyding og bruk

  1. brå eller rask person
  2. det å fyke (2);
    Døme
    • det går i ein fyk og fei

Faste uttrykk

  • få fyken
    få sparken, avskil (2)
    • han fekk fyken som trenar for laget
Artikkelside

frase 3

frasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord; samanheng med frese (1

Tyding og bruk

Døme
  • veden frasar;
  • flesket frasar

Faste uttrykk

  • frase i
    loge opp;
    fyke opp i sinne
Artikkelside

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside
Side 1 av 4