Avansert søk

5904 treff

Bokmålsordboka 2762 oppslagsord

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

rikelig

adjektiv

Opphav

norrønt rík(u)ligr; av rik

Betydning og bruk

  1. i rikt monn, mye
    Eksempel
    • ha rikelig av noe;
    • få rikelig mosjon;
    • ha rikelig tid;
    • det var rikelig med plass
    • brukt som adverb:
      • måle rikelig;
      • båten er rikelig stor nok
  2. som inneholder mye
    Eksempel
    • et rikelig varelager

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

  1. som eier mye, som har rikelig av noe
    Eksempel
    • en rik og mektig mann;
    • rike land;
    • landet er rikt på vannkraft;
    • rike oljefunn;
    • ha en rik fantasi;
    • bli en erfaring rikere
    • brukt som substantiv:
      • gi skattelette til de rike
  2. som gir god avkastning
    Eksempel
    • en rik frukthøst;
    • et rikt fiske
  3. som inneholder mye av noe
    Eksempel
    • kålrot er rik på C-vitaminer
  4. som inneholder mye forskjellig;
    Eksempel
    • en rik fauna;
    • leve et rikt liv

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
  • smuler fra de rikes bord
    det som blir til overs etter dem som har mye

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med rast (3

Betydning og bruk

hvile, ro
Eksempel
  • ikke ha rist eller ro på seg

vrist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist; beslektet med vri (2

Betydning og bruk

på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
  • ha høy vrist;
  • feste en reim over vristen

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

anlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Anlage ‘det å legge på’

Betydning og bruk

  1. virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
    Eksempel
    • arbeide på anlegg
  2. noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
    Eksempel
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. Eksempel
    • parker og grønne anlegg
  4. det å legge et skytevåpen i stilling;
    støtte som et skytevåpen hviler på
    Eksempel
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    Eksempel
    • naturlige anlegg;
    • ha medfødte anlegg for noe;
    • ha gode anlegg for språk

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

reserve

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som reserveres, holdes i beredskap
    Eksempel
    • ha penger i reserve;
    • ha skjulte reserver;
    • være reserve på A-laget
  2. militære stridskrefter som ikke er i aktiv tjeneste

Nynorskordboka 3142 oppslagsord

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

ringside

substantiv ubøyeleg

Uttale

rinˊgsaid

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

område nærmast bokseringen
Døme
  • følgje kampen frå ringside

Faste uttrykk

  • sitje ringside
    vere nær hendingane, ha fullt oversyn

sitje ringside

Tyding og bruk

vere nær hendingane, ha fullt oversyn;
Sjå: ringside

rist 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

på menneskefot: øvre delen av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Døme
  • ha høg rist

rikeleg

adjektiv

Opphav

norrønt rík(u)ligr; av rik

Tyding og bruk

  1. i rik mon, mykje
    Døme
    • ha rikeleg av noko;
    • få rikeleg mosjon;
    • ha rikeleg tid;
    • bli rikeleg med plass
    • brukt som adverb:
      • måle rikeleg;
      • vere rikeleg stor nok
  2. som inneheld mykje
    Døme
    • eit rikeleg varelager

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opphavleg ‘mektig’

Tyding og bruk

  1. som eig mykje, som har rikeleg av noko
    Døme
    • ei rik og mektig kvinne;
    • rike nasjonar;
    • landet er rikt på vasskraft;
    • rike oljefunn;
    • ha ein rik fantasi;
    • bli ei røynsle rikare
    • brukt som substantiv:
      • dei rike har det godt
  2. som gjev god avkastning
    Døme
    • ein rik eplehaust;
    • eit rikt fiske
  3. som inneheld mykje av noko
    Døme
    • appelsin er rik på C-vitamin
  4. som inneheld mykje forskjellig;
    Døme
    • ein rik fauna;
    • leve eit rikt liv

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
  • smular frå dei rike sitt bord
    det som blir til overs etter dei som har mykje

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med
  • slå seg til ro
    • roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    • busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden

rist 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk, samanheng med rast (2

Tyding og bruk

kvile, ro
Døme
  • ikkje ha rist eller ro

ressursmangel, resursmangel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ha for lite ressursar
Døme
  • etaten klagar på ressursmangel

respektere

respektera

verb

Tyding og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Døme
    • respektere eit anna standpunkt
  2. ta omsyn til
    Døme
    • respektere trafikkreglane