Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
296 treff
Bokmålsordboka
194
oppslagsord
en hjelpende hånd
Betydning og bruk
hjelp, støtte
;
håndsrekning
Eksempel
rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød
;
mange trengte en hjelpende hånd
Artikkelside
hjelpe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjalpa
Betydning og bruk
yte hjelp, berge, redde
Eksempel
de
hjelper
hverandre
;
hjelpe
til med gårdsarbeidet
;
hjelpe
folk i havsnød
;
hjelpe
en av med frakken
;
hjelpe
en ut av bilen
;
hjelpe
en med et lån
;
hjelpe
en gammel venn
brukt i utrop
Eksempel
hjelpe
og trøste oss!
jeg er
hjelpe
meg helt blakk
ha virkning, nytte, gagne, forslå
Eksempel
det
hjelper
ikke hva du sier
;
hva
hjelper
det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
en medisin som
hjelper
mot forkjølelse
Faste uttrykk
det får ikke hjelpe
det får være det samme
en hjelpende hånd
hjelp, støtte
;
håndsrekning
rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød
;
mange trengte en hjelpende hånd
hjelpe fram
fremme
hjelpe på
gjøre monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk
;
greie seg med
hjelpe seg som best en kan
greie seg så godt en kan med de midler man har
hjelpes at
hjelpe hverandre
ikke kunne hjelpe for
ikke rå for, kunne hindre
jeg kan ikke hjelpe for det
kunne hjelpe seg selv
klare seg uten hjelp fra andre
være godt hjulpen
ha nok
;
greie seg godt
være hjulpen med
være tjent med
Artikkelside
innenlandsk
,
innalandsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som hører til i et visst land
Eksempel
støtte
innenlandsk
industri
Artikkelside
være enig i
Betydning og bruk
støtte
;
Se:
enig
Artikkelside
basere seg på
Betydning og bruk
sette sin lit til
;
Se:
basere
Eksempel
de måtte basere seg på offentlig støtte
Artikkelside
henholde seg til
Betydning og bruk
henvise til
;
støtte seg til
;
Se:
henholde
Eksempel
arvingene henholdt seg til skifterettens dom
Artikkelside
være berettiget til
Betydning og bruk
ha rett til; være kvalifisert til
;
Se:
berettige
Eksempel
festivalen er berettiget til støtte
Artikkelside
noe å henge hatten på
Betydning og bruk
Se:
hatt
grunn til klage eller kritikk
Eksempel
for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
noe å støtte seg til
Eksempel
arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
Artikkelside
bakke opp
Betydning og bruk
Se:
bakke
støtte, hjelpe, oppmuntre
Eksempel
de forsøkte å bakke meg opp etter nederlaget
gi musikalsk støtte
;
akkompagnere
Eksempel
jazzsangeren ble bakket opp av en rytmeseksjon
Artikkelside
ha i ryggen
Betydning og bruk
kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
;
Se:
rygg
Eksempel
det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
Artikkelside
Nynorskordboka
102
oppslagsord
støtteapparat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat
(2)
som tener til hjelp og støtte
Døme
landslaget må ha eit godt støtteapparat i ryggen
;
eit støtteapparat som skal få unge lovbrytarar på rett kjøl
Artikkelside
yting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
støyting,
skuving
avhending
prestasjon
,
innsats
tilskot
,
støtte
(
1
I)
Døme
ytingar frå folketrygda
Artikkelside
ynskemål
,
ynskjemål
,
ønskemål
,
ønskjemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
noko som ein ynskjer seg
;
sterkt
ynske
(
1
I
, 1)
eller
håp
Døme
det galdt å få støtte for dei norske
ynskemåla
Artikkelside
trøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’
,
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
;
tyding
no frå
tysk
Trost
Tyding og bruk
(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Døme
gje nokon
trøyst
i sorga
;
søkje, finne, få
trøyst
i Bibelen
;
seie eit ord til
trøyst
;
ei mager, dårleg
trøyst
;
det var da enda ei
trøyst
;
du er einaste
trøysta
vår
–
den vi kan lite på
Artikkelside
topplente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
nede
Tyding og bruk
tau som frå kvar nokke av ei rå går skrått oppover inntil mast
eller
stong og tener til å støtte råa
Artikkelside
tolke
tolka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tulka
;
lågtysk
tolken
Tyding og bruk
omsetje munnleg
Døme
tolke til samisk
forklare, greie ut, gjere forståeleg meininga, innhaldet av
Døme
mistolke
;
tolke dikt
oppfatte
talen vart tolka som støtte til framlegget
målbere, gje uttrykk for
;
framføre
(
2
II)
tolke kjenslene sine
;
ho tolka Grieg vakkert
;
tolke ei teaterrolle
Artikkelside
tilslutning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppslutning
,
støtte
(
1
I
, 3)
Døme
få tilslutning for ein teori
Artikkelside
tilhjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilhjǫlp
Tyding og bruk
hjelp
,
støtte
(
1
I
, 4)
,
stønad
,
tilskot
Artikkelside
sule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
súla
Tyding og bruk
pilar
,
stolpe
(
1
I)
,
støtte
(
1
I
, 2)
,
søyle
(
1
I)
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100