Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
299 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

åtter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer åtte
    Eksempel
    • ta åtteren – buss eller trikk nummer åtte;
    • åtteren på gjestenes lag var hyperfarlig
  2. deltaker som blir nummer åtte
  3. spillkort eller lignende med verdien åtte
    Eksempel
    • vri med åtteren
    • resultat som gir åtte poeng
      • skyte en sjuer og fire åttere
  4. kapproingsbåt for åtte roere pluss styrmann
Artikkelside

venstre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

venstre hånd eller venstre fot;
Eksempel
  • skrive med venstra
  • i fotball:
    • kunne skyte både med høyra og venstra
Artikkelside

åte

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt áta ‘det å ete, mat, sildestim som jages av hval’, av ete

Betydning og bruk

  1. lokkemat til ville dyr
    Eksempel
    • legge ut åte for gaupa;
    • skyte rev på åte
  2. smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval
Artikkelside

ydde

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke fram (sverd)odd’, av odd

Betydning og bruk

skyte fram som en liten spire
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
    geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
    Eksempel
    • like vinkel – vinkel på 180° (200g) (= rett linje);
    • full vinkel – vinkel på 360° (400g);
    • dørkarmen er ikke i vinkel – ikke 90°;
    • skyte fra (altfor) skrå vinkel
    • i overført betydning: synsvinkel
      • se noe fra ulike vinkler
  2. redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
    om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
    Eksempel
    • få vinkler
    • særlig om fotballmål:
      • skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100g)
  • spiss vinkel
    vinkel som er mindre enn 90°
  • stump vinkel
    vinkel som er mellom 90° og 180°
Artikkelside

vannpistol, vasspistol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(leke)pistol til å skyte ut vannstråler med
Artikkelside

utskott 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av skyte

Betydning og bruk

Artikkelside

utskyting, utskytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skyte ut
Artikkelside

utskyte

verb

Betydning og bruk

utsette, skyte ut
Eksempel
  • utskyte møtet til neste dag
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite
Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

hald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hald

Tyding og bruk

  1. det å halde;
  2. Døme
    • få hald på;
    • det er godt hald i brødet;
    • sy kjolen i eit tøy med godt hald i
  3. Døme
    • det var lite hald i det han sa;
    • eit rykte det ikkje er hald i
  4. list på vegg til å setje reiskap eller liknande i
    Døme
    • trive om haldet
  5. Døme
    • det var for langt hald til å skyte;
    • eg kom på kloss hald;
    • følgje hendingane på nært hald
  6. stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå;
    Døme
    • meldinga kom frå autoritativt hald;
    • ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet;
    • ha noko frå høgaste hald;
    • på amerikansk hald
  7. verk eller sting i sida eller brystet
    Døme
    • få hald
  8. brunsttid hos rein
Artikkelside

gullfugl

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • skyte gullfuglen
    • få ei brå vinning;
      leggje gullegget
    • kome i hopehav med ein rik person;
      gifte seg til rikdom
Artikkelside

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp ein – ta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamen – få framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføre – føre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

avfyre

avfyra

verb

Tyding og bruk

fyre av, skyte
Døme
  • han avfyrte fleire skot
Artikkelside

frihand

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • på frihand
    • utan hjelperåder som linjal eller liknande
      • teikne på frihand;
      • mure på frihand
    • utan å stø armen på noko
      • skyte på frihand
Artikkelside

bomme 2

bomma

verb

Opphav

av bom (2

Tyding og bruk

  1. skyte i miss;
    ikkje råke målet
    Døme
    • bomme på blinken
  2. i overført tyding: ikkje råke det rette
    Døme
    • bomme på eit årstal
Artikkelside

åttar

substantiv hankjønn

Opphav

av åtte (2

Tyding og bruk

  1. talteiknet 8
  2. noko(n) som har nummeret eller verdien åtte (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, del av blink, spelkort)
    Døme
    • vente på åttaren;
    • skyte ein åttar
    • åttandemann
      • bli åttar
  3. kapproingsbåt med åtte roarar og åtte årer
Artikkelside

ydde

ydda

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke odden fram’; av odd

Tyding og bruk

  1. skyte fram, syne seg som ein liten odd eller topp;
    Døme
    • det tok til å ydde og gro;
    • det er så vidt havren har ydda;
    • det ydda fram små lauvsblad
  2. om solskin: syne seg på dei øvste fjelltoppane
    Døme
    • sola yddar bortpå tinden
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke eigenleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    mål for kor mykje den eine av to linjer må svingast om skjeringspunktet før ho fell saman med den andre
    Døme
    • full vinkel – 360° (400 g);
    • stump (gag) vinkel – vinkel mellom 90° og 180°;
    • dørkarmen er ikkje i vinkel – er ikkje rettvinkla
    • til dømes i fotball
      • skyte frå (altfor) skrå vinkel
    • i overført tyding
      • sjå noko frå ulike vinklar – synsvinklar
  2. reiskap til å måle, setje av (rette) vinklar med
    Døme
    • lausvinkel;
    • fast vinkel
    • om distinksjonar for sersjantar og (vise)korporalar
      • få vinklar
    • særleg i fotballmål: kryss (1, 2)
      • skotet gjekk heilt opp i vinkelen

Faste uttrykk

  • bein vinkel
    180° (200 g) = den rette linja;
    like vinkel
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100 g)
  • spiss vinkel
    vinkel mindre enn 90°
Artikkelside
Side 8 av 16