Nynorskordboka
måtehald
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit måtehald | måtehaldet | måtehald | måtehalda |
Tyding og bruk
det å halde måte;
Døme
- vise måtehald i bruken av feitt i kosten;
- politikken deira er prega av måtehald