Bokmålsordboka
ydde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ydde | ydder | ydda | har ydda | ydd! |
| yddet | har yddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ydda + substantiv | ydda + substantiv | den/det ydda + substantiv | ydda + substantiv | yddende |
| yddet + substantiv | yddet + substantiv | den/det yddede + substantiv | yddede + substantiv | |
| den/det yddete + substantiv | yddete + substantiv | |||
Opphav
norrønt ydda ‘stikke fram (sverd)odd’; av oddBetydning og bruk
skyte fram som en liten spire