Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
269 treff
Bokmålsordboka
125
oppslagsord
dreggetau
,
dreggtau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tau som dregg er festet i
;
iletau
Artikkelside
basttau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tau
av
bast
(2)
Artikkelside
buldring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
buldre
(
2
II)
Betydning og bruk
klatring uten tau på store steinblokker, lave klippevegger eller i spesialbygde klatrevegger
Eksempel
vinne NM i buldring
Artikkelside
øyespleis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spleis
(1)
som lager en løkke i enden av et tau
eller
en vaier
;
jf øye (I,5)
Artikkelside
åk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ok
,
betydning
5 fra
latin
ingum
;
beslektet
med
øk
Betydning og bruk
avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau
eller lignende
i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr
;
i overført betydning
: tvang og underkastelse:
Eksempel
kaste åket av seg
underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
jernkjerne som forener polene i en elektromagnet
eller
utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
om
forhold
i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
Eksempel
gå under åket
–
i overført betydning
: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret
Artikkelside
vinding
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
(omgang av) tråd, tau
eller lignende
som er vundet om noe
Eksempel
vinding
på en spole
;
hjerne
vindinger
Artikkelside
vant
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
nederlandsk
egentlig
‘noe vevd, flettet’,
beslektet
med
II vinde
Betydning og bruk
sett av vaiere, tau som støtter mast
eller
stang
Eksempel
vant
og stag
trelemmer rundt ishockeybane
;
kant på biljardbord, couronnebrett
og lignende
Eksempel
slå pucken over
vantet
Artikkelside
varpe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varpa
‘kaste’
;
jamfør
verpe
(
2
II)
i
betydning
3 fra
lavtysk
Betydning og bruk
fiske med not
renne
(
3
III
, 3)
garn
forhale et fartøy ved hjelp av tau, trosse
;
slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside
varp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varp
,
av
samme opprinnelse som
verpe
(
2
II)
;
i
betydning
4 fra
lavtysk
Betydning og bruk
kast
med not
i overført betydning
: heldig foretakende,
kupp
(2)
,
funn
(3)
Eksempel
et stort
varp
for tollerne
;
gjøre et virkelig
varp
på salget
renning
(
1
I)
(i vev)
tau
,
trosse
(
1
I)
til å flytte et fartøy med
Artikkelside
vaier
,
wire
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
wire
Betydning og bruk
tau av ståltråd
Artikkelside
Nynorskordboka
144
oppslagsord
gein
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
gijn
‘talje’
;
eller
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
tau mellom nota og landtauet
;
del av nota som ligg nærmast desse taua
stor
talje
(
2
II)
Artikkelside
binde
binda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
binda
Tyding og bruk
knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
binde på seg eit hovudplagg
;
binde eit tau kring noko
;
binde om sår
;
binde opp greinene på ein bærbusk
lage
eller
gjere i stand med å flette, knyte
eller
feste på annan måte
Døme
binde kornband
;
binde korger
;
binde inn ei bok
strikke
(
2
II)
,
spøte
(
2
II)
Døme
binde hoser
få til å feste seg
;
knyte fast til seg
;
halde på plass
Døme
grasrota bind jorda
;
steinane skal binde kvarandre i muren
;
sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
vere bunden til familien
;
ho var bunden til sjukesenga
forplikte
(1)
Døme
vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
vegen bind bygdene saman
Faste uttrykk
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid
;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje
rentefot
for eit lån i ein viss periode
binde seg
forplikte seg
forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden
;
ho ville ikkje binde seg til nokon
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
dansarane bind seg for mykje
Artikkelside
buldring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
buldre
(
2
II)
Tyding og bruk
klatring utan tau på store steinblokker, låge klippevegger eller i spesialbygde klatrevegger
Døme
drive med buldring på fritida
Artikkelside
dreggetau
,
dreggtau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tau som dregg er festa i
;
iletau
Artikkelside
basttau
,
bastetau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tau
av
bast
(2)
Artikkelside
ankertau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tau til
anker
(
1
I
, 1)
Artikkelside
vinding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
(omgang av) tråd, tau
eller liknande
som er vunde om noko
Døme
vindingane på ein spole
;
hjernevinding
Artikkelside
vevling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
eigenleg
‘voven line’
Tyding og bruk
stigesteg av tau
eller
treverk mellom vanta i ein rigg
brei strimmel av ulltøy til å ha kring handleddet
;
pulsvante
Artikkelside
varpetau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tau frå
gangspel
på fartøy
eller
flåte, til å feste i land
Artikkelside
varpe
varpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
varpa
‘kaste’
,
i
tyding
1 frå
lågtysk
;
jamfør
verpe
(
2
II)
Tyding og bruk
forhale
(1)
(fartøy) med tau, trosse
;
flytte
fløytingstømmer
med
varpetau
og
varpespel
renne
(
4
IV
, 6)
Døme
varpe veven
refleksivt
, om planke:
kaste
(
3
III
, 12)
seg, vri seg
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100