Bokmålsordboka
buldring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en buldring | buldringen | buldringer | buldringene |
| hunkjønn | ei/en buldring | buldringa | ||
Opphav
av buldre (2Betydning og bruk
klatring uten tau på store steinblokker, lave klippevegger eller i spesialbygde klatrevegger
Eksempel
- vinne NM i buldring