Bokmålsordboka
iletau
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et iletau | iletauet | iletau | iletauailetauene |
Betydning og bruk
tau i enden av garn eller garnlenke som går fra søkkesteinen opp til overflaten;