Bokmålsordboka
vant 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vant | vantet | vant | vantavantene |
Opphav
lavtysk; nederlandsk egentlig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med II vindeBetydning og bruk
- sett av vaiere, tau som støtter mast eller stang
Eksempel
- vant og stag
- trelemmer rundt ishockeybane;kant på biljardbord, couronnebrett og lignende
Eksempel
- slå pucken over vantet