Bokmålsordboka
varpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varpe | varper | varpa | har varpa | varp! |
| varpet | har varpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| varpa + substantiv | varpa + substantiv | den/det varpa + substantiv | varpa + substantiv | varpende |
| varpet + substantiv | varpet + substantiv | den/det varpede + substantiv | varpede + substantiv | |
| den/det varpete + substantiv | varpete + substantiv | |||
Opphav
norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2 i betydning 3 fra lavtyskBetydning og bruk
- fiske med not
- renne (3, 3) garn
- forhale et fartøy ved hjelp av tau, trosse;slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt