Avansert søk

1626 treff

Bokmålsordboka 707 oppslagsord

lommespeil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite speil som kan ligge i en lomme eller en veske

lugger

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

lite fartøy med luggerseil

lugar

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk ‘plass, rom’; samme opprinnelse som lokale

Betydning og bruk

  1. lite oppholds- og soverom på båt
  2. større oppholdsrom eller salong på skip, særlig passasjerfartøy

lommeformat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

format som passer til en lomme;
svært lite format
Eksempel
  • en ordbok i lommeformat

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs

perfekt

adjektiv

Opphav

fra latin , av perficere ‘fullende’

Betydning og bruk

helt uten feil eller mangler;
fullkommen (2), feilfri;
ypperlig
Eksempel
  • en perfekt anledning;
  • et perfekt utgangspunkt;
  • perfekte forhold med sol og lite vind;
  • flygeren foretok en perfekt landing
  • brukt som adverb:
    • snakke et fremmedspråk perfekt

Faste uttrykk

  • perfekt storm
    • kraftig storm (1) som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
    • kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
      • pandemien var en perfekt storm

pen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med fint og tiltalende utseende;
    velstelt
    Eksempel
    • den peneste gutten i klassen;
    • være pen og pyntet til festen;
    • ta på seg penere klær;
    • en pen hage
  2. om vær: med opphold, lite vind og lite skyer
    Eksempel
    • lettskyet, pent vær
  3. respektabel;
    Eksempel
    • kjøpe hus i et pent strøk
    • brukt som adverb:
      • oppfør deg pent!
  4. rosende, vennlig
    Eksempel
    • pen omtale;
    • det var en pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om noen
  5. forsiktig;
    rolig og behersket
    Eksempel
    • politiet meldte om få ulykker og pen kjøring
    • brukt som adverb:
      • kjøre pent;
      • han tok nederlaget pent
  6. rikelig;
    tilfredsstillende;
    bra, god
    Eksempel
    • få et pent utbytte;
    • pene resultater;
    • pen lønn
  7. brukt som adverb: uten vilkår
    Eksempel
    • han ble pent nødt til å gå
  8. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • de gjorde pent lite for å hjelpe til

med bred penn

Betydning og bruk

med få detaljer;
lite nøyaktig;
unyansert;
Se: penn
Eksempel
  • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk

pepperkakehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bakverk formet som et lite hus, med tak og vegger av pepperkake og dekorert med melis og godteri

peanøtt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk pea ‘ert’

Betydning og bruk

  1. plante i erteblomstfamilien med underjordiske belger med tykke vegger og to store frø;
    Arachis hypogaea
  2. frø av peanøtt (1), blant annet brukt i matlaging og som snacks
    Eksempel
    • en pose salte peanøtter
  3. i flertall: noe svært lite eller ubetydelig
    Eksempel
    • straffen var bare peanøtter

Nynorskordboka 919 oppslagsord

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite (2 og lit (1

Tyding og bruk

det å lite på, trøyste seg til;
Døme
  • ha (full) tillit til noko(n);
  • syne tillit

luggersegl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk lugsail, opphavleg ‘lite segl som blir heist med eit rykk’

Tyding og bruk

trapesforma råsegl

lommetørkle, lommetørklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite tørkle, særleg til å pusse nasen med

lettskjøneleg, lettskjønleg, lettskjønneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lett å skjøne;
lite innfløkt;

overflatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite grundig
    Døme
    • ha ein overflatisk kjennskap til eit emne
  2. som gjeld overflata
    Døme
    • overflatiske skadar

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Tyding og bruk

  1. som har god tilgang på (frisk) luft;
    Døme
    • eit stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Døme
    • ei luftig klesdrakt;
    • sukkerbrødet vart høgt og luftig
  3. overflatisk, lite vektig
    Døme
    • luftige spekulasjonar

lommeduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tørkle, særleg til å pusse nasen med;

lugar

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk ‘plass, rom’; same opphav som lokale

Tyding og bruk

  1. lite opphalds- og soverom på eit skip
    Døme
    • sove i lugaren
  2. større opphaldsrom, salong på skip, særleg passasjerfartøy

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg