Bokmålsordboka
hummer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hummer | hummeren | hummere | hummerne |
Opphav
norrønt humarrBetydning og bruk
stort blåsvart krepsdyr av slekta Homarus
Eksempel
- hummeren fanges i teiner;
- bli rød som en kokt hummer
Faste uttrykk
- hummer og kanarien blanding av likt og ulikt
- programmet er litt hummer og kanari