Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tyte
(
1
I)
og
tyte
(
2
II)
trolig
fra barnespråk om noe som stikker fram
;
samme opprinnelse som
tutt
Betydning og bruk
rør
eller
annet framspring til å helle væske igjennom
Eksempel
tuten
på kaffekanna
lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon
og annet
Artikkelside
transfusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
‘det å helle over’
Betydning og bruk
blodoverføring
Artikkelside
transfundere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
‘helle over (fra det ene til det andre)'
Betydning og bruk
overføre blod
Artikkelside
trakt
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
middelalderlatin
;
opphavlig
av
latin
trajicere
‘helle fra et fat over i et annet’
Betydning og bruk
kjegleformet redskap med tut (og sil) nederst, særlig til å helle væske igjennom
Eksempel
helle saften gjennom en
trakt
og ned i flaska
Artikkelside
tilbøyelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
kanskje etter
tysk
geneigt
Betydning og bruk
som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
Eksempel
være
tilbøyelig
til å kjøre for fort, overdrive
være stemt for, helle i retning av
Eksempel
være
tilbøyelig
til å gi seg
;
jeg er
tilbøyelig
til å tro at…
Artikkelside
tendere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
‘spenne, strekke’
Betydning og bruk
ha en tendens til, helle til, utvikle seg i retning av
Eksempel
partiene
tenderer
mot, til å tenke i mandatperioder
Artikkelside
tavle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tafla
‘tavle, brikke’
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
tabula
Betydning og bruk
flat, tynn helle, plate
eller
skive til å hogge, risse inn
eller
skrive på
Eksempel
skrive på tavla
;
stein
tavle
, voks
tavle
panel, anlegg med (elektriske) installasjoner, ofte med kontroll- og måleinstrumenter
Eksempel
strøm
tavle
, sikrings
tavle
liste, oversikt over noe
Eksempel
stam
tavle
, ætte
tavle
, hus
tavle
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
skråne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skrå
(
3
III)
Betydning og bruk
helle
(
2
II
, 2)
Eksempel
vidda
skrånet
mot vest
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
flambere
flambera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘svi’
;
samanheng
med
flamme
(
1
I)
Tyding og bruk
helle sprit over matrett og tenne på før serveringa
Døme
flambere bananar i sukker og rom
brukt som adjektiv
flamberte pannekaker
desinfisere
noko i flamme
Artikkelside
dørhelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helle
(
1
I
, 1)
utanfor ei inngangsdør
Døme
sitje på dørhella og drikke kaffi
Artikkelside
beger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
,
norrønt
bikarr
;
same opphav som
bekar
Tyding og bruk
rundt drikkekar utan hank
Døme
eit beger av sølv
;
helle vin i begeret
;
eit beger som rommar ein halv liter
mengd væske
eller liknande
som eit
beger
(1)
inneheld
Døme
eit beger seterrømme
;
drikke eit beger med kaffi
noko som liknar eit
beger
(1)
;
liten pokal til premie
Døme
vinne eit beger
i
botanikk
: krans av (grøne) blad ytst i eit
blomsterdekke
Faste uttrykk
begeret er fullt
det er slutt på tolmodet
dropen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste
;
utløysande kraft
berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over
svinge begeret
drikke flittig
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100