Artikkelside

Nynorskordboka

bekar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein bekarbekarenbekararbekarane

Opphav

norrønt bikarr, av mellomalderlatin bicarium; samanheng med bakk (1

Tyding og bruk