Bokmålsordboka
trakt 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trakt | trakten | trakter | traktene |
| hunkjønn | ei/en trakt | trakta | ||
Opphav
gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘slå over (fra en beholder til en annen)’Betydning og bruk
- kjegleformet hul redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
Eksempel
- helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
- hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
Eksempel
- vinden blåser gjennom trakten mellom fjellveggene