Bokmålsordboka
tyte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tyte | tyter | tøttøyt | har tytt | tyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tytt + substantiv | tytt + substantiv | den/det tytte + substantiv | tytte + substantiv | tytende |
Opphav
norrønt þjóta; av tut (1Betydning og bruk
- stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
Eksempel
- klærne tyter ut av kofferten
- piple eller sive ut
Eksempel
- han klemte på bæret så saften tøt ut