Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
504 treff
Bokmålsordboka
235
oppslagsord
opptreden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
opptre
(1)
Eksempel
det er den første
opptredenen
teateret har her i byen
;
popgruppa har hatt flere opptredener på tv
oppførsel
Eksempel
hennes
opptreden
ble kritisert
Artikkelside
gelender
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
rekkverk, særlig langs trapp
Eksempel
skli på
gelenderet
;
her burde det vært
gelender
Artikkelside
spytte i nevene
Betydning og bruk
gjøre seg klar til et krafttak
;
komme i gang
;
Se:
neve
,
spytte
Eksempel
her er det bare å spytte i
nevene
og gå på
Artikkelside
neve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnefi
Betydning og bruk
hånd
(1)
Eksempel
knytte
nevene
i sinne
;
han hadde
never
som en tømmerhogger
som etterledd i ord som
arbeidsneve
knyttneve
håndfull
Eksempel
gi kua en
neve
salt
Faste uttrykk
en neve stor
ganske liten
jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
på tørre nevene
uten våpen
de slåss på tørre nevene
spytte i nevene
gjøre seg klar til et krafttak
;
komme i gang
her er det bare å spytte i
nevene
og gå på
Artikkelside
neverett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Faustrecht
;
av
neve
og
rett
(
2
II)
Betydning og bruk
rettsløs tilstand der de sterkeste gjør som de vil
Eksempel
her var det
neveretten
som rådde
Artikkelside
gå stille i dørene
Betydning og bruk
fare varsomt fram
;
tie
;
Se:
dør
,
stille
Eksempel
her er det best å gå stille i dørene
Artikkelside
dør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
flertall
Betydning og bruk
bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
ringe på
døra
;
stenge døra
;
åpne døra til klesskapet
;
lukk døra etter deg!
har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang
;
døråpning
Eksempel
gå inn gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Betydning og bruk
på det stedet (et stykke borte)
;
til forskjell fra
her
Eksempel
der
kommer han
;
der
ute
;
den boka
der
;
der
er du, jo!
jeg kan være
der
klokka sju
;
der
hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
på det punktet
Eksempel
der
tar du feil!
kom ikke
der
!
der
ser du
;
vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe
;
jamfør
derre
Eksempel
han der er en god keeper
;
hun der er ikke grei
;
det der er jeg ferdig med
brukt som formelt subjekt:
det
(
1
I
, 2)
Eksempel
der
var ulv i skogen
brukt til vise til et ledd i oversetningen
Eksempel
stedet
der
han sist ble sett
;
huset
der
vi bor
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
her og der
på spredte steder
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
her og der
Betydning og bruk
på spredte steder
;
Se:
der
,
her
Artikkelside
myndighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
myndig
(2)
oppførsel
;
autoritet
,
makt
(1)
,
fullmakt
(1)
Eksempel
opptre med
myndighet
;
ha
myndighet
til å gjøre noe
;
hvem har den avgjørende
myndighet
?
bevilgende og lovgivende
myndighet
;
det har du ingen
myndighet
til
i
flertall
:
styresmakt
;
offentlig instans
;
øvrighet
Eksempel
her må
myndighetene
ta ansvar!
de kommunale
myndigheter
Artikkelside
Nynorskordboka
269
oppslagsord
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
passim
adverb
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
i opplysning om kjelde for sitat: her og der
;
på fleire stader i skriftet
Artikkelside
gro mose på
Tyding og bruk
vere urørleg altfor lenge
;
vere utdatert eller prega av stillstand
;
Sjå:
mose
Døme
eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mosi
;
samanheng
med
myr
Tyding og bruk
samnemning for tre
rekkjer
(
1
I)
av små
sporeplanter
utan røter og
leiingsvev
Døme
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Døme
setje seg ned i den mjuke mosen
lav
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
vere urørleg altfor lenge
;
vere utdatert eller prega av stillstand
eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
ugler i mosen
(frå dansk, opphavleg ‘ulvar i myra’) noko mistenkjeleg
;
noko som ikkje stemmer
Artikkelside
muffens
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg
samanheng
med
tysk
Muff
‘muggen lukt’
Tyding og bruk
noko som ikkje stemmer
;
noko mistenkjeleg
;
ugler i mosen
Døme
her er det noko muffens
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
omkring
preposisjon
Opphav
norrønt
umkring
(
is
)
Tyding og bruk
i ein krins utanom
;
kringom, rundt
Døme
sitje omkring eit bord
;
ta omkring nokon
i samband med
Døme
gjere seg tankar omkring eit emne
utanom
Døme
snakke omkring sjølve problemet
nær ved
;
om lag
Døme
omkring fem meter
;
omkring 0°
;
omkring den 20. i kvar månad
;
omkring 1950
brukt som
adverb
: rundt (til alle kantar)
;
ikring
Døme
sjå seg omkring
;
gå omkring i byen
;
slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside
spytte i nevane
Tyding og bruk
gjere seg klar til eit krafttak
;
kome i gang
;
Sjå:
neve
,
spytte
Døme
her er det berre å spytte i nevane og gå på
Artikkelside
neve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnefi
Tyding og bruk
hand
(1)
Døme
knyte nevane i sinne
;
ha nevar som ein tømmerhoggar
;
han har alltid vore flink med nevane
som etterledd i ord som
arbeidsneve
knyttneve
handfull
,
gaupn
(2)
Døme
ein neve salt
Faste uttrykk
ein neve stor
ganske liten
eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
på tørre nevane
utan våpen
dei slost på tørre nevane
spytte i nevane
gjere seg klar til eit krafttak
;
kome i gang
her er det berre å spytte i nevane og gå på
Artikkelside
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(2)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(2)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100