Bokmålsordboka
spytte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spytte | spytter | spytta | har spytta | spytt! |
spyttet | har spyttet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
spytta + substantiv | spytta + substantiv | den/det spytta + substantiv | spytta + substantiv | spyttende |
spyttet + substantiv | spyttet + substantiv | den/det spyttede + substantiv | spyttede + substantiv | |
den/det spyttete + substantiv | spyttete + substantiv |
Opphav
norrønt spýtaBetydning og bruk
- sende spytt ut av munnen
Eksempel
- spytte på gulvet
- sende noe annet enn spytt ut av munnen
Eksempel
- spytte blod
Faste uttrykk
- ikke spytte i glassetta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
- spytte ettervise forakt for med spytting
- han spyttet etter politibilen
- spytte ibidra med (penger)
- kommunene har lovet å spytte i med én million ekstra
- spytte i bøssagi et bidrag;
spytte i kassa - spytte i kassagi økonomisk støtte;
betale;
spytte i bøssa- kommunen må spytte i kassa slik at det kan bygges ny fotballbane
- spytte i nevenegjøre seg klar til et krafttak;
komme i gang- her er det bare å spytte i nevene og gå på
- spytte utsnakke ut