Nynorskordboka
gaupn
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gaupn | gaupna | gaupner | gaupnene |
Opphav
norrønt gaupn, opphavleg ‘noko bøygd’Tyding og bruk
- innbøygd rom eller klype som ein lagar med ei handflate eller med begge handflatene inntil kvarandre
Døme
- ta noko i gaupna;
- ta gaupna full
- mengd som rømmest i ei eller to hender;
Døme
- ei gaupn mjøl