Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
505 treff

Bokmålsordboka 225 oppslagsord

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. den øverste og avsluttende delen av en bygning til vern mot nedbør
    Eksempel
    • saltak, skråtak;
    • måke snø ned fra taket
  2. den øverste, dekkende delen av et rom, himling
  3. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • bo under tak med noen;
    • ha tak over hodet;
    • hoppe i taket av glede;
    • holde på å gå gjennom taket (av raseri);
    • sette kryss i taket – se kryss (1;
    • hælene i taket – se hæl
  4. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • sette tak på bevilgningene for neste år;
    • det er lavt, høyt under taket hos dem – de er preget av sneversyn og lav horisont, av vidsyn og toleranse

Faste uttrykk

  • stange hodet i taket
    ikke komme videre
Artikkelside

tak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta tak i noe;
    • få godt tak;
    • armtak
    • spesielle bevegelser med hånd eller arm
      • svømme noen tak;
      • spatak, åretak
  2. Eksempel
    • ta tak med noen;
    • brytetak, ryggtak;
    • basketak – slåsskamp
    • anstrengelse eller (evne til) energiutfoldelse
      • tunge tak;
      • krafttak, skippertak;
      • det var tak i den karen
  3. Eksempel
    • han hadde taket på motstanderen
  4. (kort) stund, rykk
    Eksempel
    • gå ut et tak;
    • arbeide i tak;
    • lese pensum i harde tak – iherdig
    • i uttrykk som
  5. den delen av et redskap som en holder i hånden
    Eksempel
    • håndtak
  6. om stedet der en tar (eller graver) ut noe
    Eksempel
    • grustak, sandtak

Faste uttrykk

  • tak om tak
    skiftevis
Artikkelside

glipptak, glepptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tak (2, 1) med skistav som gjør i at skiene glipper eller mister festet
  2. i overført betydning: feil, tabbe, mistak
    Eksempel
    • små glipptak kan bli ødeleggende
Artikkelside

glugge, glugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gluggr, gluggi; beslektet med glo (1 og glo (2

Betydning og bruk

  1. åpning, med eller uten stengsel, i vegg, dør eller tak til å slippe inn lys eller luft
    Eksempel
    • åpne gluggen;
    • hytta har flere små glugger
  2. øyelokk, øye
    Eksempel
    • sperre gluggene opp
Artikkelside

glatt

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som glad (2

Betydning og bruk

  1. jevn i overflaten;
    uten klumper;
    slett, plan
    Eksempel
    • glatt hud uten rynker;
    • visp ingrediensene til en glatt røre
  2. med lav friksjon;
    uten feste;
    Eksempel
    • glatte veier;
    • gå med glatte ski;
    • brosteinen er sleip og glatt
  3. brukt som adverb: uten problemer, lett
    Eksempel
    • alt gikk glatt;
    • jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
  4. falskt vennlig;
    vanskelig å få tak på;
    Eksempel
    • en glatt politiker;
    • ha en glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonlig
    Eksempel
    • glatt musikk;
    • en glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til forskjell fra tverrstripete muskulatur
Artikkelside

pulttak

substantiv intetkjønn

Opphav

av pult

Betydning og bruk

tak som skråner bare til én side;
til forskjell fra saltak
Artikkelside

prøvenummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. nummer av nytt blad eller liknende spredd som reklame for å få tak i abonnenter eller kjøpere
  2. nummer på prøveskilt
Artikkelside

etterspørre

verb

Betydning og bruk

spørre etter noe eller noen som en ønsker å få tak i
Eksempel
  • bedriftene etterspør flere fagarbeidere
Artikkelside

gulv, golv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt golf

Betydning og bruk

  1. horisontalt lag (av bord (2, 2), betong, fliser eller lignende) som utgjør grunnflaten i et hus eller rom
    Eksempel
    • vaske gulvet;
    • legge nytt gulv;
    • gå over gulvet;
    • se ned i gulvet;
    • store vinduer fra gulv til tak
  2. flate som minner om et gulv (1)
    Eksempel
    • bygge et utendørs gulv;
    • det lå vann på gulvet i bilen
  3. i overført betydning: nedre grense for noe;
    motsatt tak (1, 3)
    Eksempel
    • sette et gulv for lønnskravene

Faste uttrykk

  • gå i gulvet
    falle ned;
    deise over ende
  • på ett gulv
    i én etasje
    • de har alt på ett gulv
  • på gulvet
    på grunnplanet (2 i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass;
    jamfør guttene på gulvet
    • jobbe på gulvet i fiskeindustrien;
    • de som er på gulvet i utelivsbransjen
Artikkelside

overbygd, overbygget

adjektiv

Betydning og bruk

som det er bygd tak over
Eksempel
  • en overbygd terrasse
Artikkelside

Nynorskordboka 280 oppslagsord

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og vern mot vêret;
    Døme
    • torvtak;
    • kråka sit på taket;
    • bu under tak med nokon;
    • ha tak over hovudet
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • gipstak;
    • nå mest opp i taket
    • i overført tyding: avgrensing, øvre grense
      • lønstak;
      • rentetak;
      • setje tak på løyvingane;
      • det er lågt, høgt under taket – her er lite, mykje toleranse
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta;
    Døme
    • fangtak;
    • ta tak i noko;
    • få godt tak
    • i overført tyding:
      • mistak;
      • overtak
  2. (kraftig) rørsle med hand eller fot
    Døme
    • symjetak;
    • spadetak;
    • åretak
  3. Døme
    • basketak;
    • brytetak;
    • ryggtak;
    • ta eit tak med nokon
    • (på)røyning
      • krafttak;
      • skippertak
    • ri (1
      • sjukdomen kjem i harde tak
    • i overført tyding: merg, styrke (1
      • det er ikkje tak i han
  4. Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • ho har eit tak på meg
  5. bolk, avdeling, etappe, (kort) stund, rykk
    Døme
    • eit heilt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • i eitt tak – utan stans
  6. del av reiskap som ein held i
    Døme
    • handtak
  7. stad der ein tek ut noko
    Døme
    • høytak;
    • sandtak

Faste uttrykk

  • få taket på
    meistre, greie noko(n)
  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

glepptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tak (2, 2) med skistav som gjer i at skiene glepp eller mistar festet
  2. i overført tyding: feil, tabbe, mistak
    Døme
    • eit politisk glepptak
Artikkelside

glugg 1, glugge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gluggr, gluggi; samanheng med glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. opning, med eller utan stengsel, i vegg, dør eller tak til å sleppe inn lys eller luft
    Døme
    • sjå ut gjennom gluggen;
    • opne gluggane
  2. augelok, auge
    Døme
    • sperre opp gluggane
Artikkelside

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur
Artikkelside

pulttak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pult

Tyding og bruk

tak som skrånar berre til éi side;
til skilnad frå saltak
Artikkelside

etterspørje

etterspørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

spørje etter noko eller nokon som ein ynskjer å få tak i
Døme
  • kundane etterspør lokale produkt
Artikkelside

prøvenummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nummer av nytt blad eller liknande spreidd som reklame for å få tak i abonnentar eller kjøparar
  2. nummer på prøveskilt
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
Side 1 av 28