Nynorskordboka
glugg 1, glugge
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein glugg | gluggen | gluggar | gluggane |
ein glugge |
Opphav
norrønt gluggr, gluggi; samanheng med glo (1 og glo (2Tyding og bruk
- opning, med eller utan stengsel, i vegg, dør eller tak til å sleppe inn lys eller luft
Døme
- sjå ut gjennom gluggen;
- opne gluggane
- som etterledd i ord som
- fjøsglugg
- kjellarglugg
- skyteglugg
- augelok, auge
Døme
- sperre opp gluggane