Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
oppmode
oppmoda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
be
(
1
I)
,
mane
(1)
Døme
oppmode formannen om å ta attval
;
oppmode dei til å gå frå staden
Artikkelside
søkje
1
I
,
søke
1
I
søkja, søka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿkja
Tyding og bruk
leite etter noko
eller
nokon som har forsvunne
;
prøve å finne
Døme
søkje etter overlevande
;
politiet søkjer etter gjerningspersonen
;
hjelpemannskap har søkt i heile natt
leite etter noko eller nokon som ein har lyst på
eller
behov for
;
forsøke å skaffe seg
Døme
bedrifta har søkt etter nye tilsette
;
han søkjer på internett for å finne informasjon
vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
søkje hjelp
;
søkje
Gud
;
guten søkjer trøyst hos faren
;
ho søkte venskap
brukt som adjektiv:
ei søkjande sjel
gje seg i veg til
;
ta leia til
Døme
søkje lege
;
laksen
søkjer
opp i elvane for å gyte
;
båtane søkte hamn i uvêret
skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
søkje ei stilling
;
søkje på sommarjobb
;
søkje stipend
;
søkje
om løyve
;
han søkjer om å få dekt reiseutgiftene
Faste uttrykk
søkje lykka
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
prøve lykka
familien søkjer lykka i heimbygda
;
fotballspelaren søkte lykka i utlandet
søkje opp
leite etter
;
finne fram
søkje opp namnet på nettet
søkje seg til
vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
søkje seg til ein skule nær bustaden
;
mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
;
du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
be
1
I
,
bede
beda
verb
kløyvd infinitiv:
beda
Vis bøying
Opphav
norrønt
biðja
Tyding og bruk
vende seg til (nokon) med bøn (om noko)
;
oppmode
Døme
be nokon om å gjere noko
;
be om lov
;
be seg fri
;
dei bad om få å ei forklaring
;
kommunen har bede om utsetting
halde bøn
;
gå i forbøn for
Døme
be for maten
;
dei ber til Gud dagleg
;
be for nokon
ynskje
(2)
Døme
dei bad farvel
by inn
;
invitere
Døme
be nokon på kaffi
tigge
(2)
Døme
ho gjekk i gardane og bad
Faste uttrykk
be for seg
be om å bli behandla skånsamt
han bad tynt for seg
be om bråk
framkalle bråk
;
provosere
å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
be seg unna
be seg friteken
;
orsake seg for å få sleppe
ikkje la seg be to gonger
ikkje nøle
Artikkelside
stolpe
2
II
stolpa
verb
Vis bøying
Opphav
av
stolpe
(
1
I)
Tyding og bruk
stolpre
støre til
;
oppmode
om sjø: sprute høgt, toppe seg
Artikkelside
utfordre
utfordra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
oppmode sterkt til handling
;
eggje
(2)
,
hisse
(1)
Døme
utfordre nokon til duell
;
han gav 1000 kroner til innsamlinga og utfordra alle andre til å gjere det same
vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer)
;
provosere
(2)
Døme
utfordre det etablerte samfunnet
stille krav til
Døme
bli utfordra intellektuelt
;
utviklinga utfordrar samfunnet
Faste uttrykk
utfordre lagnaden
gjere noko vågalt
Artikkelside
mote
3
III
mota
verb
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
1
I)
Faste uttrykk
mote opp
gje nokon mot
;
kveikje
(2)
;
jamfør
oppmode
mote seg opp
ta mot til seg
mote seg opp til å gå til legen
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv:
gjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
venleg
,
vennleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
imøtekomande
;
blid, hyggjeleg
Døme
vere
venleg
mot nokon
;
seie nokre
venlege
ord
;
få ei
venleg
mottaking
;
med venleg helsing ...
idyllisk, tiltalande
Døme
eit
venleg
landskap
brukt som etterledd i
samansetningar
: som sympatiserer med
eller
som hjelper, tek omsyn til den eller dei førsteleddet nemner
i ord som
barnevenleg
brukarvenleg
miljøvenleg
publikumsvenleg
brukt i tiltale for å oppmode til noko
Døme
ver venleg å respektere dette!
venlegast kontakt oss i god tid!
Artikkelside
tilstøring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
støre
(
2
II)
Tyding og bruk
det å oppmode nokon til noko
;
oppmuntring,
tildriv
;
stimulans
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100