Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
135 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

vrangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Betydning og bruk

  1. motsatt av det som er vanlig eller naturlig;
    Eksempel
    • en vrangsnudd verden
  2. forvrengt, fordreid
    Eksempel
    • en vrangsnudd problemstilling
  3. om person: som er vrang (5) og vrien
    Eksempel
    • vrangsnudde surpomper
Artikkelside

vranghet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være vrang (5)
Eksempel
  • møte vond vilje og vranghet
Artikkelside

vrangpeis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vrien og vrang (5) person;
Artikkelside

vrangknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knute som er vond å få opp;
jamfør vrang (4)
Artikkelside

snu vrangsiden ut

Betydning og bruk

være vrang (5) og vanskelig;
Artikkelside

skape seg vrang

Betydning og bruk

gjøre seg stri og vrang (5);
Se: skape
Artikkelside

vringlete, vringlet

adjektiv

Opphav

av vringle

Betydning og bruk

Artikkelside

vringle

verb

Opphav

beslektet med vrang

Betydning og bruk

være vrang og vrien i ord;
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vrien oppgave
  2. om person: vanskelig å ha med å gjøre;
    Eksempel
    • være vrien og vrang
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vrien sak
  2. om person: vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • ein vrien gjerrigknark
Artikkelside

vrangvillig, vrangviljug, rangvillig, rangviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. motvillig og vrien (2);
    Døme
    • vrangvillige folk
  2. om maskin, apparat eller liknande: som er vanskeleg å få til å verke;
    Døme
    • få liv i ei vrangvillig motorsag
Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside

krokete

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Tyding og bruk

  1. som det er krok(ar) på;
    bøygd, bogen
    Døme
    • eit krokete tre;
    • ei gammal, krokete kone;
    • ein krokete veg;
    • le seg krokete
  2. Døme
    • gjere seg krokete
Artikkelside

vrangvis, rangvis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (1

Tyding og bruk

Artikkelside

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd feil veg;
    med vrangsida ut
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
  2. motsett det som er vanleg eller naturleg;
    Døme
    • verda er vrangsnudd
  3. forvrengd, fordreidd
    Døme
    • vrangsnudde meiningar
  4. om person: som er vrang (5) og vrien;
    Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag
Artikkelside

keikete

adjektiv

Opphav

jamfør keik (1

Tyding og bruk

  2. om person: vrang (5);
    Døme
    • vere tverr og keikete
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

tverken

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside