Bokmålsordboka
kranglete, kranglet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kranglet | kranglet | kranglete | kranglete |
| kranglete | kranglete | ||
Betydning og bruk
- om vei, terreng: full av hindringer;
Eksempel
- det var kranglete å komme fram
- som lett blir uenig med folk;
Eksempel
- bli kranglete når en har drukket