Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
vik
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
;
av
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil,
våg
(
2
II)
Eksempel
viker
og sund
;
inne i
vika
noe som ligner en vik (1)
Eksempel
munn
vik
;
ha store
viker
i hårgarden over tinningene
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
epidemien er på vikende front
Artikkelside
vike
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bøye ut fra en rett linje
eller
et plan
;
føre til side
Eksempel
vike
hesten
Artikkelside
bakevje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(stillere) strøm (i elv
eller
større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
Eksempel
båten ble liggende i en
bakevje
vik, krok med
bakevje
(1)
i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling
;
stillstand
Eksempel
havne i en bakevje
;
en økonomisk bakevje
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verk
;
beslektet
med
yrke
(
2
II)
og
virke
(
1
I)
Betydning og bruk
handling
,
gjerning
;
(det å utføre et) arbeid
Eksempel
sette i
verk
en plan, et tiltak
;
lysten driver
verket
;
gå forsiktig til
verks
;
legge siste hånd på
verket
–
fullføre
;
sette kronen på
verket
resultat, virkning av et arbeid
Eksempel
hær
verk
, stor
verk
, lapp
verk
, dags
verk
, under
verk
;
én manns
verk
;
Uppdals samlede
verker
;
grottene er naturens
verk
;
bok
verk
, ånds
verk
teknisk leveringssenter
;
industrianlegg
Eksempel
aluminiums
verk
, energi
verk
, jern
verk
, kraft
verk
, lys
verk
, vann
verk
;
Vik
Verk
maskineri
, drivmekanisme
Eksempel
telle
verk
, treske
verk
, ur
verk
institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk
eller
praktisk art
Eksempel
Jernbane
verket
, Statens kart
verk
bygningsdel
,
konstruksjon
Eksempel
reis
verk
, rekk
verk
helhet satt sammen av enkeltdeler
Eksempel
avtale
verk
, regel
verk
;
lese
verk
, regne
verk
i botanikk
:
blad
verk
i språkvitenskap
:
bøynings
verk
, form
verk
, lyd
verk
i matematikk
:
formel
verk
dekorasjonsmønster
flett
verk
vare som er laget av naturprodukt
pels
verk
Faste uttrykk
skride til verket
begynne
laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside
løk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lǿkr
;
beslektet med
leke
(
2
II)
Betydning og bruk
dyp bekk med svak strøm
utbuktning
eller
vik i elv
Artikkelside
kjos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kjóss
Betydning og bruk
smal
vik
(1)
Artikkelside
våg
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vágr
Betydning og bruk
bukt
,
vik
Eksempel
en
våg
er mindre enn en fjord
Artikkelside
kil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kíll
;
samme opprinnelse som
kile
(
1
I)
Betydning og bruk
lang, smal bukt
eller
vik
Artikkelside
nor
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
nor
‘trangt sund’, beslektet med
engelsk
narrow
‘trang’
Betydning og bruk
smalt sund
;
trang vik
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
vik
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
;
av
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja
;
liten fjordarm
;
kil
,
våg
(
3
III)
Døme
vikar og sund
;
inst i vika
noko som liknar ei
vik
(
1
I
, 1)
Døme
munnvik
;
ha store vikar i hårgarden over tinningane
Artikkelside
vik
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vike
(
2
II)
Tyding og bruk
grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
Døme
lage vik med vikjern el. viktong
lite avvik, avbrigde
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
på vikande front
på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
Artikkelside
vike
2
II
,
vikje
vika, vikja
verb
Vis bøying
Opphav
av
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
bøye ut frå ei rett linje
eller
eit plan
;
føre til sides
Døme
vike
hesten
bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa
;
vigge
(
2
II)
,
vikke
(
2
II)
Artikkelside
løk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǿkr
;
samanheng
med
leke
(
3
III)
Tyding og bruk
djup, stillerennande bekk med svak straum
utviding eller vik i bekk
eller
elv
Artikkelside
bakevje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(stillare) straum (i elv
eller
større bekk) som
på grunn av
naturleg hindring skjer ut frå hovudstraumen og bøyer attende
;
ide
(
1
I)
Døme
båten vart liggjande i ei bakevje
vik, krok med
bakevje
(1)
i overført tyding: stagnert tilstand, utvikling
;
stillstand
Døme
laget har hamna i ei bakevje
;
ei politisk bakevje
Artikkelside
figur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
fingere
‘lage’
Tyding og bruk
ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp
;
skikkelse
Døme
ha slank figur
person
;
skapning
Døme
ein tydeleg politisk figur
;
kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
karakter i diktverk
Døme
figurane i skodespelet
som etterledd i ord som
gjennomgangsfigur
rollefigur
måte å te seg eller opptre på
Døme
gjere ein god figur
skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand
;
statue
,
skulptur
;
modell
(2)
Døme
skjere ut figurar i tre
;
tørke støv av alle figurane på hylla
;
ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
forklarande bilete til tekst
Døme
sjå figur 6
i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
Døme
triangel, rektangel og andre figurar
retorisk
eller
poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
i
musikk
: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans
;
avdeling av turdans
Artikkelside
bukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
bøye
(
3
III)
Tyding og bruk
krok
, krumming
Døme
vegen gjekk i bukter og slyng
ring av eit tau som er oppkveila
;
større lykkje av eit tau
brei vik
;
jamfør
havbukt
Døme
kaia ligg inst i bukta
Faste uttrykk
bukta og begge endane
overtaket
styret fekk bukta og begge endande
;
han har bukta og begge endane i selskapet
;
administrasjonen sat med bukta og begge endane
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
Artikkelside
bug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bugr
;
samanheng
med
boge
og
bøye
(
3
III)
Tyding og bruk
langvoren bøyg
;
boge
Døme
elva gjorde ein bug
open, bogeforma vik
Døme
inste bugen av Middelhavet
Artikkelside
huk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hok, huk
‘vinkel, hjørne, landtunge’
Tyding og bruk
skarp kurve
;
djup vik
;
tverr sving
Døme
vegen går i hukar
høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
enkel hytte
;
skur med halvtak
;
jordgamme
;
jamfør
gapahuk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100