Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil, våg (2
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika
  2. noe som ligner en vik (1)
    Eksempel
    • munnvik;
    • ha store viker i hårgarden over tinningene
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

vike 2

verb

Betydning og bruk

bøye ut fra en rett linje eller et plan;
føre til side
Eksempel
  • vike hesten
Artikkelside

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid;
    handling, gjerning
    Eksempel
    • lysten driver verket;
    • legge siste hånd på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Eksempel
    • dette var én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk
  3. anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Eksempel
    • Vik Verk;
    • han var ansatt på verket i 40 år
  4. mekanisme som driver noe;
    Eksempel
    • verket driver viserne
  5. (offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
  7. vare som er laget av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  8. helhet satt sammen av deler

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • de gikk til verks med motorsag
    • gå fram på den nevnte måten
      • gå forsiktig til verks;
      • gå drastisk til verks;
      • de måtte gå hardere til verks
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

  1. smalt sjøstykke som skjærer inn i landet;
    Eksempel
    • seile ut vågen
  2. Eksempel
    • vågene ute på storhavet
Artikkelside

steng

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med stenge (2

Betydning og bruk

  1. not (1 som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
  2. fisk fanget i et steng
    Eksempel
    • et steng på 50 skjepper musse
Artikkelside

bakevje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (stillere) strøm (i elv eller større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
    Eksempel
    • båten ble liggende i en bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling;
    Eksempel
    • havne i en bakevje;
    • en økonomisk bakevje
Artikkelside

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; beslektet med leke (2

Betydning og bruk

  1. dyp bekk med svak strøm
  2. utbuktning eller vik i elv
Artikkelside

kjos

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjóss

Betydning og bruk

smal vik (1)
Artikkelside

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (1

Betydning og bruk

lang, smal bukt eller vik
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

vik 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika
  2. noko som liknar ei vik (1, 1)
    Døme
    • munnvik;
    • ha store vikar i hårgarden over tinningane
Artikkelside

vik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vike (2

Tyding og bruk

  1. grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
    Døme
    • lage vik med vikjern el. viktong
  2. lite avvik, avbrigde
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
    • kommunen firer ikkje ein tomme på krava;
    • dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;
Artikkelside

utradisjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som vik av frå det vanlege eller typiske;
ikkje i pakt med det hevdvunne;
Døme
  • bruke utradisjonelle metodar
Artikkelside

utorskild

adjektiv

Tyding og bruk

som vik sterkt av frå det vanlege;
markert, avstikkande
Døme
  • utorskilde klede
Artikkelside

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord eller ei vik
  2. Døme
    • han strenda landet rundt
  3. gå (snøgt);
    Døme
    • strende forbi
Artikkelside

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
Artikkelside