Bokmålsordboka
stenge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stenge | stenger | stengte | har stengt | steng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stengt + substantiv | stengt + substantiv | den/det stengte + substantiv | stengte + substantiv | stengende |
Opphav
norrønt stengja, av stangBetydning og bruk
Faste uttrykk
- stenge av
- skru av (strøm, vann eller lignende)
- skille ut og sperre tilgang
- branntomta er stengt av