Nynorskordboka
vik 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vik | viket | vik | vika |
Opphav
av vike (2Tyding og bruk
- grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
Døme
- lage vik med vikjern el. viktong
- lite avvik, avbrigde